Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blir vasking av møkkete penger og finansiering av terror umulig i fremtiden?

De siste årene er det avdekket et større antall pengetransaksjoner fra det som antas å være forbrytere i Russland til vesten gjennom Danske bank og Swedbank. UBS har hjulpet kunder med å gjemme unna formue fra skattemyndighetene i flere land og akseptert en bot på 44 milliarder kroner. Standard Chartered har akseptert en bot på 10 milliarder etter å ha hjulpet med betalinger til terrorister i Syria, Iran og et par andre land på FN’s sanksjonsliste. I Norge har Santander Consumer bank fått en bot på ni millioner, Komplett bank på 18 millioner og Bien Sparebank en alvorlig refs for manglende AML kontroll. Listen er lang og den kommer sannsynligvis til å bli lengre de neste årene, fordi dagens metode for AML og CTF (Counter Financing of Terrorism) er en reaktiv prosess, som for all fremtid kommer til å ligge på etterskudd. Bankene har likevel økt innsatsen for å tilfredsstille tilsynet og unngå negativ omtale og i Danske bank er det nå 1 900 ansatte som jobber med dette på fulltid, Nordea 1 200 og DNB 400, også de mindre sparebankene dobler antall ansatte innen compliace.

Kan det tenkes at de nye kryptobaserte pengene som jeg kaller Private Digitale Penger (PDP) gir oss en mulighet til å rydde opp og få orden på problemet? Vi starter jo litt med blanke ark. Samfunnet er ikke tjent med korrupsjon, at terrorister får enkel finansiering, at forbrytere får betalt for ugjerningene sine eller at noen ikke deltar til felleskapet med å unndra seg skatt. David Marcus som leder Facebook Libra prosjekt har sagt klart og tydelig at Libra ikke vil bli lansert dersom de ikke finner en måte å tilfredsstille alle behov reguleringsmyndighetene har rundt KYC, AML og CFT. Det eneste som virker å være feil med Libra er Facebook. Men Libra kan gå enda lenger, de kan gjøre det bedre enn dagens prosesser og metoder. Chainanalysis som er et amerikansk selskap som har spesialisert seg på å spore og avdekke ulovlige transaksjoner i kryptovaluta har inngått en rekke samarbeidsavtaler de siste året, like før jul med Binance som er verdens største kryptobørs mål i volum. Sjefen i Binance sa til Coindesk i november at “The ultimate goal of our partnership with Chainalysis is to create an environment in blockchain where everyone feels safe. We believe the fight against money laundering to be collaborative and pro-active.” Chainanalysis leser alle transaksjoner i for eksempel Bitcoin og benytter mønstergjenkjenning, kunstig intelligens, egenutviklede algoritmer og ulike open-source tjenester til å avdekke ulovligheter. Det er ingen tvil om at de fleste i dette markedet ønsker å bli kvitt ulovlige transaksjoner, slik at tillit skapes og volumene kan ta seg opp.

Ettersom alle transaksjoner i Blockchain/DLT er digitale er det i prinsippet mulig å spore og analysere hver eneste transaksjon. Hver transaksjon skal også verifiseres i en konsensusmekanisme før det godkjennes, selv om det er P2P, noe som betyr at det i prinsippet er mulig å sjekke mot en svarteliste eller sanksjonsliste før transaksjonen verifiseres. Det er også mulig å bygge inn kunstig intelligens i verifiseringsalgoritmene slik at compliance funksjonen blir proaktiv, noe som det vil være svært vanskelig i dagens infrastruktur ettersom kontrollen er flyttet til en fragmentet samling banker verden over, og umulig dersom transaksjonen er i form av kontanter. Det er selvsagt en rekke utfordringer slik som at transaksjonene er krypterte, flere private Blockchain/DLT nettverk (f.eks. Corda, men de har en såkalt observatory node) er bygget slik at bare sender og mottaker har alle transaksjonen. Men med riktig arkitektur, slik Libra påstår at de har, kan slike utfordringer løses.

Kan det tenkes at neste generasjon penger basert på en Blockchain/DLT token, er den eneste veien videre for stoppe eller dramatisk redusere pengevasking, korrupsjon, terrorfinansiering og skatteunndragelse?

Hvilke krav må i så fall en slik teknologi tilfredsstille? For det første må den som sender og den som mottar oppgjør være kjent, som betyr en kjent identitet. AML reglene som tilsynsmyndigheter har spesifisert krever også at midlenes opprinnelse skal være kjent og kan etterprøves. FN har en rekke sanksjonslister, men det er de økonomiske sanksjonene som er av interesse her. I dag er det forbudt eller svært begrenset mulighet for handel med f.eks. Afghanistan, den sentral afrikanske republikk  Kongo, Nord Korea, ISIL and Al-Qaida, Iran og Libya. USA har innført sanksjoner mot Cuba, Iran, Russland og detaljert til enkeltpersoner nær Putin, Sudan og Venezuela og noen flere. EU har også en egen sanksjonsliste hvor blant annet Russland står etter annekteringen på Krim halvøya i 2014, og Nord Kypros etter okkupasjonen fra Tyrkia. I tillegg finnes sanksjonslister lokalt slik som Quatar som har kommet i unåde hos Saudi Arabia, United Arab Emirates, Bahrain og Egypt. Det er også på det rene at disse listene må oppdateres relativt hyppig, slik verden ser ut nå. Men vi snakker om ny teknologi og ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid å gjennomføre.