Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Når betalingsbjørnen våkner

Bankenes betalingstjenester har sovet godt i veldig mange år, men nå ser det ut til at de våkner til liv.

Jeg ser bort fra glimrende VIPPS og mobilbanker, men den underliggende infrastrukturen. Er det kryptoaktiva som plutselig har satt fart i innovasjonen? Og er det for sent? Eller er bare sent, men ikke for sent?

Norske banker benytter i stor grad en lokal infrastruktur som kalles NICS som driftes av Nets. NICS behandler 2 milliarder transaksjoner for en verdi av 70 000 milliarder kroner årlig. Systemet har sin opprinnelse fra 1980 årene, da de norske bankene i felleskap skapte bankenes betalings system (BBS). Siden den gang har veldig lite skjedd, litt raskere og litt sikrere og muligens litt billigere for bankene, relativt til antall transaksjoner. Små museskritt år etter år. Hvorfor endre noe som fungerer? For internasjonale betalinger har det også vært brukt infrastruktur fra 1980 tallet, og tiden det tar fra sender til mottaker har ofte vært 2-3 dager og kostnadene både for bankene og kundene er høye. Rent it-teknisk har det lenge vært mulig å forbedre både kostnadene og tiden det tar vesentlig. Men det er snakk om investeringer og prioriteringer.  Både IMF, verdensbanken og Norges bank har i flere år etterspurt bedre infrastruktur.

Men nå kommer altså kryptoaktiva, særlig det som kalles «stable coin», som muligens kan erstatte både banker og sentralbanker i overføring av verdi fra en person til neste (P2P), uten noen imellom.  Det ser ut til å vekke innovasjonen til bankene i hele verden. En større gruppe nordiske banker, der bl.a. DNB er med, lanserte et prosjekt de kaller P27 i fjor høst. Hensikten med P27 er mye raskere betaling fra en bankkonto til neste bankkonto, og nesten gratis. Norges Bank og Finans Norge hadde en liten stund før det jobbet med et prosjekt de kalte BRO, som var ment å gjøre stort sett det samme men for Norge. SWIFT har lansert GPI (global payments innovation) en forbedret infrastruktur som reduserer tiden for internasjonale betalinger fra dager til under en halvtime. SWFT gpi er i begrenset produksjon og rulles ut i løpet av 2019. Det kan endelig se ut til at betalingsbjørnen har våknet, noen det burde den ha gjort for mange år siden. Konkurranse er bra, og det ser ut til at bankene tar kryptobølgen på alvor.

Jeg skriver på en ny bok som kommer ut på Hegnar Media om et års tid (den blir veldig bra). Et av avsnittene er om eksponentiell teknologiutvikling. Når jeg skrev om dette i romjulen slo det meg at disse nye betalings rutiner muligens kommer for sent. Kryptoaktiva og stable coins er i ferd med å bli stuerent, og med det få nødvendig tillit. Et eksempel på en stable coin som ventes å bli lansert i løpet av 2019 er USC (Utility Settlement Coin) med banker som UBS, Santander, ING, Deutsche Bank, Wells Fargo, MUFG, KBC, State Street, Barclays, Credit Suisse og en rekke andre banker som eiere.  

Her er et par linjer fra en IMF rapport sommeren 2018 om bruk av kryptoaktiva i fremtiden «So we cannot rule out the possibility that some crypto assets will eventually be more widely adopted and fulfill more of the functions of money in some regions or private e-commerce networks” og “Such a shift could also portend a change in the way money is created in the digital age: from credit money to commodity money, we may move full circle back to where we were in the Renaissance!”. Med det spør IMF ikke bare om den beste løsninger for fremtidens betaling er kryptoaktiva, men om hvem som faktisk “trykker” fremtidens penger. Jeg har vært inne på dette tema flere ganger, blant annet i boken min Penger fra huleboer til robot fra 2017.

Tilbake til teorien om eksponentiell utvikling. Nye tjenester kan lanseres i markedet, gjerne som MVP med lav kvalitet, gratis og med dårlige tjenester, for å få kunde-tilbakemeldinger. De øker kundemassen med 100 % i året, og ettersom det er gratis er folk villig til å prøve. De med høyere kvalitet ser ikke på disse nye som en utfordring og bryr seg ikke. Disse nye bruker tiden og pengene på å forbedre tjenestene, legge til nye tjenester og starter å ta seg begrenset betalt i takt med flere kunder. Dermed passerer de nye tjenestene både de med lav kvalitet og de med middels kvalitet i tur og orden. Når de så treffer gruppen med høy kvalitet (for eksempel bankene) er det som regel for sent å agere. Det blir oftest et Kodak eller Nokia øyeblikk i løpet av noen år. Men bankene har noe hverken Kodak eller Nokia hadde, regulering. Tillit er nøkkelen.

Den samlede M1 pengemengden i Eurosonen + USA + Kina + Japan er på 21 000 milliarder dollar, mens summer av alle krypto aktiva er puslete ca. 300 milliarder dollar (veldig avhengig av kursen). Med en dobling i kryptopengemengden hvert år, med konstant kurs/pris, vil det muligens ta mindre enn 5 år før de fleste betalinger går med kryptoaktiva.    

Uansett om kryptoaktiva faktisk blir en utfordrer for bankene eller ikke, får vi som forbrukere allerede i år (2019) fordelen av raskere og billigere betalinger, spesielt for grensekryssende betalinger. Konkurranse gir bedre tjenester, og takk for det.

Dersom betalinger er nær gratis og gjennomføres på sekunder, trenger vi da kryptoaktiva for betalinger?

Her er en link til en interessant video om fremtidens penger, 11 minutter. (

)