Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Nå kommer en bølge «tokenisering» som muligens forandrer investeringer, bank og finans for all fremtid

For oss som følger litt med i fremveksten av nye forretningsmodeller basert på Blockchain og teknologien for distribuerte regnskapssystemer (DLT) dukker tokenisering (tokenizing) stadig oftere opp. Det kan se ut til at tokenisering kommer til å forandre hverdagen for de fleste som driver med investeringer, noe alle banker gjør, både i forbindelse med sparing og pensjon og som tjenester til bankens kunder. Det kan derfor være på tide at jeg beskriver fenomenet litt detaljert, slik jeg oppfatter det.

Eiendom

I New York bygges et nytt luksuriøst leilighetsbygg i 13. gate east village, med 12 leilighet på opp til 500 kvadratmeter i disse dager.  I dette prosjektet er det utstedt et fast antall «token», hvor hver «token» representerer et eierskap til prosjektet. Man kan muligens se på det som en aksje i prosjektet. Dyre leiligheter i New York er i disse dager tungsolgt og investeringene store. Ved tokenisering av prosjektet og eierskapet i bygget får utvikler inn penger til utvikling og salg, uten å bruke banker eller egen kapital, gjennom en form for folkefinansiering, ved at et stort antall investorer kjøper tokens i prosjektet. Dermed kan mindre formuende investorer delta med et mindre beløp, og da blir slike prosjekter og investeringsmuligheter tilgjengelig for et større publikum. Finansieringsprosessen blir mer effektiv, billigere, raskere og totalt gjennomsiktig. I tillegg er informasjonen symmetrisk, ved at både utbygger, investor og etter hvert kjøper av leilighet har nøyaktig samme informasjon. Dette prosjektet bruker tjenester bygget i Ethereum Blockchain av selskapene Propellr and Fluidity, hvor Propellr er registrert eiendomsmegler og Pluidity står for programmeringen. Ved å bruke smartkontrakter som utfører kontraktens innhold som og når avtalt, reduseres også mulighetene for krangel og uenighet. I tillegg er det enkelt å lage et marked for omsetning av disse tokens, dersom en investor ønsker seg ut lenge før prosjektet er ferdig. Les mer her 

Et nærmest norsk prosjekt står eiendomsinvestor Einar Skjerven for i iFunded. Einar mener tokenisering blir en «game changer» i følge et intervjue med Finansavisen 13. oktober. Planen er å utstede «security token» som skal finansiere prosjektene og være notert på kryptobørs, slik at man kan kjøpe og selge seg opp og ned i prosjektene. iFunded arbeider i dag med en rekke byggeprosjekter i flere byer i Tyskland, mest av alt i Berlin.  

I motsetning til aksjer er det mulig å selge en del av, for eksempel 0,25 token, mens det normalt ikke er mulig å selge mindre enn en aksje. Securrency er et selskap som har spesialisert seg på å liste eiendomsprosjekter som benytter tokenisering som finansieringskilde. Dermed finnes det en operativ markedsplass for omsetning av tokens i eiendomsprosjekter og etter hvert andre prosjekter. Ettersom det kan omsettes fraksjoner av tokens (f.eks. 0,001) er det ingen nedre grenser for investeringene.  Muirfield Investment Partners har spesialisert seg på luksuriøse prosjekter som normalt bare er åpent for investeringer fra svært rike familier, men som vanlige investorer nå kan delta i. De planlegger en TAO (Tokenized Asset Offering) i løpet av et par måneder.

ICO forbindes oftest med Initial Coin Offering, men i Berkeley i California står det for Initial Community Offering. Dette er obligasjoner (lån) kommunen og det offentlige legger ut for å finansiere skoler, barnehager, veier eller billige boliger til unge. UC Berkeley Blockchain Lab arbeider nå med å tokenisere disse obligasjonene, som vil gjøre at innbyggere kan investere i nærmiljøet med et begrenset beløp, i motsetning til tidligere når det var banker og store investorer som gjorde slike investeringer. Planen her er at disse token skal kunne brukes i lokale butikker slik at investorene både får pengene tilbake og renter på utlånet, enkelt og når de ønsker.  

Edelmetaller

Men det er ikke bare eiendom som tokeniseres.  Edelmetaller som gull er selvsagt et naturlig valg for investeringer, selv om avkastningen ikke har vært all verdens de siste årene (ned rundt 8 % så langt i år). Her finnes det mange tilbydere av tokeniserte eierskap i fysisk plassert gull. En av disse er OneGram hvor hver token er støttet av fysisk gull som er lagret på Dubai Airport Free Zone. OneGram tilbyd investeringer i henhold til Sharia loven, men er selvsagt åpen for andre enn bare muslimer. En annen er ZenGold som har den fysiske plasseringen av gull på gullbørsen i Shanghai. I England er Royal Mint involvert i et tilsvarende prosjekt. Det er mye enklere å investere i en token enn å få en gullbarre sendt hjem til deg, som skal oppbevares sikkert. Men det er ikke bare gull, mange andre verdifulle metaller er også er gjenstand for tokenisering og muligheter for omsetning på en digitale børser. Det finnes andre metoder å investere i verdifulle metaller på som for eksempel børshandlede fond knytet til metallprisen (ETC), men tokens kommer nok til å bli stedig mer brukt. Ettersom det finnes fysisk lagret metall, vil verdien av token aldri bli null, og nedsiderisiko er begrenset til spotverdien av metallet. Men på den annen side finnes selvsagt motpartsrisiko, ved at selskapet faktisk ikke har lagret riktig mengde metall.

Disse investeringsmulighetene må ikke forveksles med ICO’ene som utstedes i selskaper som leter etter edelt metall, slik som gruveselskapet Canamex som har utestedet token for å finansiere utgraving av gull i Canada. ICO’en hentet inn 50 millioner dollar. Dette er i prinsippet det samme som å selge skinnet før bjørnen er skutt. Selv om de har rett til å grave etter gull er det ikke sikkert de finner tilstrekkelig verdier til å støtte verdien av de tokens som er utstedt. Men det morsomme med Canamex er det er det lille norske selskapet Harmonychain med Bjørn Zachariasson i spissen som har laget den tekniske Blockchain løsningen.

ICO

Jeg kommer selvsagt ikke utenom ICO (Initial Coin Offering), og det som kalles «security ICO», som i prinsippet kan sees på som det samme som aksjer i et oppstartselskap. Forskjellen er at tokens i slike ICO’er ikke er regulert (i alle fall ikke i Norge enda), det finnes ingen mekanismer for stemmerett på generalforsamling, betaling av utbytte, behov for aksjonæravtaler, hva styre og ledelsen må gjøre i forbindelse med tap av aksjekapital, det skal føres regnskap og muligens ha en revisor eller andre regulerte forhold. Som ved såkorninvesteringer kan det enten går veldig bra eller veldig dårlig. Et eksempel på det siste var det tyske prosjektet Savedroid, ledet av Yassin Hankir. Mynten eller token i Savedroid het SVD. Savedroid lykkes med å selge sine SVD fra sin ICO for 50 millioner dollar. Deretter la Yassin ut en melding på Twitter «Thanks guys! Over and out…» sammen med et bilde fra en sandstrand et sted hvor det er godt og varmt – og etter det ble det helt stille.  Det ble «emittert» for nær 5 milliarder dollar i ICO’er i 2017 og beløpet har passert ufattelige 21 milliarder i 2018. ICO’ene har nok resultert i mange titusen nye arbeidsplasser i nystartede selskaper verden over.

Tokenisering av aksjer

Det kommer stadig flere eksempler på «gamle» selskaper som gjør om sine aksjer til digitale tokens, eller som utsteder tokens i tillegg til aksjer i forbindelse med en «emisjon». Et eksempel på det er bioteknologi-selskapet Quadrant Biosciences i USA som jobber med hjerneforskning, autisme og Parkinson sykdommer, sammen med en rekke av de største universitetene i USA. Quadrant hentet inn 13 millioner dollar i et salg av digitale token og ga 17 % rabatt for eksisterende aksjeeiere (noen konverterte lån til token) og samtidig unngikk utvanning av eksisterende aksjeeiere. Det er en rekke fordeler, også for børsnoterte selskaper, med å tokenisere aksjer. Selskapshendelser som, splitt, fusjon og utbytte er mye enklere, billigere og mer effektivt å håndtere i en ren digital verden. En ren digital token-basert markedsplass er muligens mer effektiv enn tradisjonelle børser og behovet for sentral motpart og deponering (VPS i Norge) blir redusert betydelig i en P2P verden.        

Jeg kunne fortsatt denne bloggen mange side til, men slutter nå og håper jeg fått frem at tokenisering muligens kommer til å forandre investeringer, bank og finans i en ikke altfor fjern fremtid.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

  • Opprettet .

Dager tettpakket med Blockchain og kunstig intelligens på Malta denne uken.

Delta Blockchain Summit på Malta.

Programmet var så tettpakket med god informasjon at jeg har valgt å lage et dokument av det, verd å lese for alle med interesse for Blockchain, DLT, kunstig intelligens og fremtidens finansteknologi. Jeg kommer til å skrive et blogg-innlegg om tokenisering om noen uker, både på Malta og tidligere har jeg vært involvert i dette tema.

Her kommer et lite utdrag fra notatene mine, mer kan du leste i dokumentet som kan lastes ned her

 

 

 

 

 

 

Malta var tidlig ute med å forsøke å regulere spillindustrien på 90 tallet. De mener selv de lykkes, men mange vil nok si at de er for slepphendte med internasjonale spillselskap på internettet. Uansett skaffet de seg kompetanse i å regulere ny teknologi og nye forretningsmodeller, som ingen andre i Europa er i nærheten av å ha. Gjengangeren til de som etablerte seg tidlig med Blockchain og krypto på Malta er også at myndighetene tok seg tid til å sette seg ned med bransjen og diskutere hvordan krypto kan reguleres på en forsvarlig og god måte, uten å bremse innovasjonen. På veien mot dagens regulering var ikke mindre enn 75 selskaper og foreninger involvert i arbeidet. Åpenhet, nysgjerrighet og positiv holdning til endring- det er vel sånn man blir på en liten øy som er nesten uten naturlige råvarer og har vært hærtatt av ulike land gjennom historien.

Navnet delta kommer av endring, det matematiske tegnet delta symboliserer forskjell mellom to enheter. I dette tilfelle mellom fortid og fremtid.

Jeg har laget en video fra åpningen av statsminister og vise finansminister, klikk her.

EU kommisjonen ved Dr. Robert Viola åpnet med å si at internett forandret mye av måten vi kommuniserer på og med det samfunnet vi har fått, men Blockchain vil endre samfunnet enda mer basert på måten vi betaler på, måten vi overfører verdi på fra en person til neste, tillit, hvordan matkjedene bygges på nytt og oppmerksomhet på hvor maten og klærne våre kommer fra. I september kom GDPR i virksomhet, noe Blockchain som teknologi kan bidra til å løse med «mine data» løsninger. I tillegg kan Blockchain bidra til bedre redundans i det finansielle systemet og hindre kollaps om en eller et par banker går konkurs. EU har alt store fond for å hjelpe oppstartselskaper og lanserer senere i år et nytt fond på 300 millioner Euro.

Initiativtager til Delta Summit Dr. Abdakka Kablan kom på scenen og sa at de håpet på 1 000 deltagere når de planla for arrangementet, nå var det 4 065 påmeldte. Malta arbeider parallelt med en rekke nye teknologier som Blockchain, kunstig intelligens, deep learning, big data, 3D printing og annet og har derfor etablert MGA (Malta Gaming Authorities) for å bidra og regulere.

Statsminister Joseph Muscat informerte at DLT (Distributed Ledger Technology) kommer til å endre hele den digitale økonomien i fremtiden. Vi må omfavne endringene som kommer og ikke forsøke å stoppe det av frykt for det ukjente. Han ønsket alle velkommen til Blockchain-øya. (deler av hans tale vises i videoen)

MDIA hadde så en presentasjon av de formelle kontorene på øya:

MDIA (Malta Digital Innovation Authorities) ble etablert i vår og har til ansvar å godkjenne nye digitale tjenester, blant annet Blockchain/DLT og kunstig intelligens (AI). Dette utgjør førstelinje regulering på øya, og utfordringen deres ved etableringen var at ingen land hadde gjort dette før, derfor brukte de 17 måneder på dialog og samtaler med aktører i markedet både på Malta og internasjonalt. Nå har de fastsatt regler og krav de nye digitale tjenester, slik som vekslingsbørser for kryptovaluta, ICO, kunstig intelligens og annet. Når en ny vekslingsbørs for krypto ønsker å etablere seg på Malta er første stopp MDIA, og deretter MFSA som er finanstilsynet. MDIA og MFSA samarbeider tett. MDIA autoriserer også teknisk revisorer og konsulenter som gjør noe av jobben i forbindelse med konsesjon. En teknisk revisor må ha høy utdannelse, ha god erfaring og være registrert på Malta. Etter at et selskap har fått teknisk konsesjon, må de ha en teknisk administrator som er på plass daglig. Dersom det gjelder en Blockchain basert tjeneste på permissionless (åpen) kjede, må selskapene gi informasjon til kundene at de ikke har sentral kontroll på nettverket. Private nettverk (permissioned) trenger ikke det.

MFSA (Malta Financial Service Authorities) tilsvarer vårt finanstilsyn. De informerte at de er vant til å regulere banker og tradisjonelle finansielle leverandører med en sentral struktur, men Blockchain krevet noe helt nytt. Det er anneledes å regulere en institusjon og infrastruktur som er sentralisert, enn en mekanisme som er desentral. Men er det mulig å benytte Blockchain til å hjelpe med reguleringen? Det finnes en haug med nyttige verktøy for reguleringsmyndighetene i markedet, særlig i forbindelse med AML, men de blir ikke brukt av noen reguleringsmyndighet enda. Før en kan emittere i en ICO må selskapet ha en bankkonto. I dag finnes bare en «kryptovennlig» bank på Malta, og den heter Agri bank. Malta innfører noe de kaller Virtuell Financial Asset Act fra 1. november i år som regulerer emisjon i ICO’er.

MGA (Malta Gaming Authorities) har fokus på spillindustrien men har også fått ansvaret for å sette opp sandkasse og teste Blockchain og kunstig intelligens.

ESMA (EU) Patric Armstrong)) var der også og fortalte at de nå hadde tre valg 1) forby nye finansielle muligheter 2) de kan velge å ikke gjøre noe før de ser konsekvensene. Og dette er det de har gjort med ICO, som nå er i ferd med å bli regulert som aktiva på linje med aksjer og til sist 3) regulere alt nytt med en gang slik de gjort med crown funding (noe som ikke var så vellykket). Men ICO er mer komplisert ettersom noen er utility token, og dermed egentlig forskuddsbetaling av en fremtidig tjeneste. ESMA informerte at de kommer til ha mye større fokus på krypto vekslingsbørser fremover. ESMA sa at de ønsket at hele Europa tar etter Malta i måten å regulere Blockchain/DLT tjenester på.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

  • Opprettet .

Blockchain, bærekraft, banker og de som er uten banker (unbanked).

Dette har så langt vært en uke med kontraster. På mandag var jeg med på første møte i Oslo Blockchain Cluster.  På tirsdag deltok jeg på Oslo Innovation Week i et telt ved Operaen i Oslo som kalles SALT, rundt Blockchain og bærekraft, der deltagerne kom i jeans, t-shirt, lilla hår og tatoveringer. På onsdag satt jeg i et panel om Blockchain i Stockholm på FIX Nordic konferanse, med aksjemeglere i dress og slips. Blockchain som teknologi skiller ikke og kan være nyttig for alle og enhver.

Oslo Blockchain Cluster

Dette er en nyskapning for å samle selskaper som jobber med Blockchain og DLT, dele informasjon og bidra til et engasjert miljø. Dette skapes som en ikke-for-profitt organisasjon med medlemskap som koster 2 500 kroner i året. På dette arrangementet var det en håndfull oppstartselskaper som presenterte seg med sine ideer, både som konsulenter og med tjenester de har under utvikling. Det kommer mer på nettet. Der viste også Kryptofinans seg frem, en norsk online «avis» om Blockchain.

 Bærekraftig innovasjon.

Wala 
Det startet med Tricia Martinez (som er avbildet under) som snakket om deres kryptovaluta «Dala» som nå medfører at tusenvis av «unbanked» i Uganda, Zibawe og Sør Afrika nå kan betale, få betalt og delta i den økonomiske utviklingen i en del av verden i rivende utvikling. Det gjennomføres nesten 7 000 transaksjoner i Dala daglig.

Flyingcarpets 
presenterte sitt prosjekt om å bruke data fra droner og satellitter sammen med kunstig intelligens til å selge kvalitet og sammensatt data. Et eksempel er droner som flyr over at område med kokospalmer i et fattig land i Asia. Video viser palmene med nøtter og kunstig intelligens analyser hvor langt unna høsten er og hvor stor avlingen blir. Med kunstig intelligens som sammenligner data fra i fjor og hva som er gjort i år, kan bonden øke avlingen. Data distribueres med Blockchain slik at kjøpere kan by på avlingen før den er moden, noe som medfører at bonden får rett pris til riktig tid. De bruker Ethereum teknologien.

BEXT360 
har spesialisert seg på kaffe. De kobler også sammen kunstig intelligens med Blockchain. Fattige bønder i Afrika får en maskin som analyserer kaffebønnene etter at de er plukket. Kaffebønnene deles inn i nesten 100 ulike kvalitetskategorier, og registreres i Blockchain. De bruker STELLA Blockchain og har opprettet en kryptoaktiva for hver kvalitet. Så får bonden STELLA token (kryptovaluta) for kaffebønnene, en token for hver kategori slik at det er 100 ulike tokens. Ettersom Blockchain er gjennomsiktig kan kaffebrennerier i Europa og USA kontakte boden direkte og veksle kaffebønner med token i STELLA. Derfor mister lokale oppkjøpere med rufsete samvittighet muligheten til å lure bøndene ved å si at kvaliteten er lav og dermed dårlig betalt for. BEXT informerte at oppkjøpere fra Russland har skutt etter dem når de kommer til landsbyer i Afrika. Bext360 har lokale agenter i en rekke landsbyer i Afrika hvor bønder kan veksle inn sine STELLAR med lokal valuta, for en svært liten avgift, og det forhindrer i tillegg korrupsjon.

Empowe
er et norsk selskap som bidrar til at det plukkes opp plastikk fra havet. De har laget en form for global panteordning. Om du plukker en kilo plast fra havet og levere til et godkjent returpunkt får du STELLAR token for 1 dollar. Empower har en rekke donorer som ønsker å støtte en god sak og betalt inn i fiat penger som Empower konverterer til STELLAR token (Kryptovaluta). Donorene kan følge hver eneste kroner de donerer frem til den som har plukket opp plast, alt er sporbart og gjennomsiktig, P2P. Dette har skapt en rekke arbeidsplasser i utviklingsland.

 Diwala 
er også et norsk spennende selskap som presenterte og det var grunnlegger Thea Sommerseth Myhren (på det første bildet) som presenterte. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbygere er 16 år !! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. 

 

Fetch.ai er et Engelsk selskap som utforsker muligheten for å etablere Blockchain nettverk i parallell, en spennende tanke jeg ikke har vært ute for før. Om vi startet med Bitcoin som kan håndtere 7 transaksjoner i sekunder, og lager et nytt Bitcoin som går i parallell, så dobler vi antall transaksjoner i sekundet. Om vi så har 100 i parallell kan vi håndterer 700 transaksjoner i sekundet. Vi kan ha tusenvis av parallelle nettverk og de kan håndtere transaksjonene distribuert. Til siste må disse slå resultatet sammen. Dette er i prinsippet mye av det samme som TCPIP protokollen bygger på, som er grunnmuren i Internett., En spennende tanke, så får vi se hvordan DET går.

 

Fix Nordic 
Fra teltet med navnet SALT var overgangen stor til FIX konferansen på fasjonable Berns i Stockholm. Vedlagt er et bilde av en kollega fra DNB som heter Espen Andersen (Jeg fikk, som vanlig, ikke noe bilde av meg selv på scenen.)  Fokus for konferansen var fremtiden til aksjemeglere, aksjebørser og verdipapirsentralen. Jeg har tidligere sagt at få bransjer blir mer påvirket enn bransjer hvor eneste forretningside er å være mellommann. Her kommer det store endringer de nærmeste 5 årene, men både reguleringsmyndighetene og bransjen selv bremser.

Det var selvsagt mye spennende diskusjon om hvordan MIFID II påvirker fremtiden til bransjen. En gjenganger var at det er bra at alle i bransjen har felles regler uansett land, markedet er i stor grad globalt. MIFID II medfører at meglere må skille mellom å ta seg betalt for handel og salg av analyser av selskapene. Det har ført til at de gode tjener mer enn tidligere og de mindre gode tjener mindre enn tidligere. Men det har selvsagt også ført til endringer i administrasjonen og kostander for å gjøre skille mulig. Samtidig var det også noen som mente at det kunne være urettferdig at enkelte meglerforetak brukte store summer på å reise og snakke med selskaper verden over, uten å få betalt riktig for den informasjonen de samlet inn og ga til kundene.

Jeg deltok i et panel om teknologi, Fitech og Blockchain sammen med Veronica Augustsson, Cristoffer De Geer og Fergant Toomey, moderert av Mike O-Hara.

 

På flyplassen på veien hjem leste jeg Finansavisen og så den første helsides reklamen for den siste boken min, Investeringsguiden. Håper det kommer flere slike og håper Hegnar Media selger mange bøker. Den første Investeringsguiden jeg skrev i 2003/2004 ble en bestselger.

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

  • Opprettet .

15. september -10 år i dag siden Lehman Brother gikk konkurs, og tidenes mest fantastiske reise startet.

Lehman Brothers som ble grunnlagt i 1850 og hadde 26 000 ansatte over hele verden, en av de største investeringsbankene i verden, gikk konkurs på denne dagen for 10 år siden. Det er de siste dagene skrevet opp og ned i avisene, så jeg skal ikke gjenta det her. Men det ble sannsynligvis triggeren til det Satoshi kom med halvannen måned senere. Finanskrisen hadde alt bygget seg opp i over ett år etter at den første lokalbanken i USA gikk overende våren 2007 på grunn av tap på utlån, men på Oslo børs steg totalindeksen frem til sommeren 2007.

Oljefondet.

For statens pensjonsfond utland (Oljefondet) ble dette starten på den beste perioden noen gang i fondets historie. Finansdepartementet hadde året før akseptert at fondet kunne øke aksjevektingen fra 40 % til 60 %. Aksjekursene på Oslo børs startet et markant fall alt tidlig på året 2008, lenge før Lehman Brother kollapsen og sluttet nedturen februar 2009. Oljefondet kjøper og selger aksjer for å beholde vekting. Når kursen på aksjene synker medfører det at det som var 40 % i aksjer, muligens bare er 30 % i aksjer etter en stund. Resultatet av det er at fondet må kjøpe mer aksjer for å komme opp til 40 %. Og når 40 % er blitt 60 % må fondet kjøpe enda mere aksjer. Dermed kjøpte oljefondet stadig billigere aksjer med «begge hender» i hele 2008. Indeksen lå i februar 2009 rundt 200 og passerte for en måned siden 900, mer enn tredobling. Årlig avkastning i oljefondet var i 2009 på 25,6 %, det beste året for fondet noen sinne. Aldri så galt så er det godt for noe.

Bitcoin

Halvannen måned etter Lehman kollapsen entret en mystisk person eller heller en gruppe personer scenen under dekknavnet Satoshi Nakomoto.  Satoshi hadde i følge informasjon på nettet i over ett år, siden finanskrisen startet sin oppbygging våren 2007, jobbet med et prosjekt for å erstatte kontanter med en digital pengeenhet som gjorde det mulig å betale for seg, billig og raskt, og uten at bankene deltok. Pengeenheten kalte Satoshi Bitcoin. Med kontanter kan man normalt se motparten inn i øynene, fordi det er fysisk levering av penger mot varer i hånden. I tillegg er betaling med kontanter anonyme, ingen andre enn betaler og mottaker får informasjon om transaksjonen. Ettersom alle digitale transaksjoner er sporbare gjorde Satoshi det slik at sender og mottaker er anonyme, selv om transaksjonen kan sees av alle. Faktisk den eneste måten å erstatte kontanter på.

For å få Bitcoin til å fungere lanserte Satoshi Blockchain, en teknologi og en infrastruktur. Satoshi gjorde det ved å sette sammen tidligere arbeider av flere av de store bankene i USA og arbeidene til de liberale i Cypherpunk bevegelsen på riktig måte. Brikke var der mange år tidligere, men ingen hadde satt dem sammen på riktig måte før Satoshi.

Bitcoin protokollen har vist seg å fungere veldig bra og er fremdeles i virksomhet til tross for tusenvis av forsøk på å bryte den ned fra Hackere. De som har stjålet Bitcoin har gjort det fra Hotwallets og ikke selve infrastrukturen, muligens noe av svakheten Satoshi ikke løste. Men Bitcoin ble ikke slik Satoshi ønsket at det skulle bli, og Satoshi forsvant helt i 2011, etter å ha vært relativt aktiv på forum og i blogger frem til det. Kursen på Bitcoin har løpt helt løps og nådde sist desember over 20 000 dollar på enkelte kryptobørsen, avgiften for å gjøre en betaling var på det meste over 100 dollar og tiden det tok var mer enn to døgn. Nå er det vel helst den vanvittige sløsingen med energi som opptar de fleste.

La oss håpe kursen på Bitcoin kommer godt under en dollar veldig snart, da blir vi kvitt de fleste minere. Grunnen til at det å mine en blokk i dag gir 12,5 BTC er for å subsidiere transaksjonskostnaden, Satoshi ønsket at det skulle være nærmest gratis, noen som blir halvert hvert fire år, neste gang sommeren 2020. Bitcoin kursen må kommer ned på et nivå hvor det er mulig å mine med en hjemmePC, slik det var i 2009, og slik Satoshi ønsket det, som betyr at de svære serverparkene må ut av verdikjeden og transaksjonsavgiften må ned mot null.     

Blockchain

Bitcoin førte med seg Blockchain som etter hvert har blitt DLT (Distributen Ledger Teknology) som vil komme til å endre de aller fleste bransjer innen de neste 10 årene.  Det så nok ikke Satoshi helt for seg den 15. september 2008, når han/dem var nesten klar til å lansere Bitcoin. Jeg er ganske sikker på at vi om nye 10 år vi si at få har forandret verden mer enn Satoshi.

Jeg har det siste året fått presentert en rekke DLT baserte løsninger for bank og finans. Felles er at informasjon deles og de bakenforliggende aktiva postene blir gjennomsiktig frem til kunden.  Prinsippet kalles å «tokenisere» aktiva poster i balansen. Lehman Brothers holdt de bakenforliggende postene skult, var gode til å selge en «pakke» råtne lån, pakket inn i lekkert papir til kunder som ikke oppdaget innholdet eller manglet adekvat kompetanse (slik et par av kraftkommunene i Norge manglet) til å vurdere innholdet. Dersom Blockchain/DLT hadde vært hovedteknologien i bankverden i 2008, ville finanskrisen neppe fått slikt omfang, muligens ikke engang inntruffet. Kundene hadde hatt mulighet til å se hva «pakken» inneholdt ned til hvert enkeltlån og informasjonen hadde vært sekundoppdatert.  

 

Når kommer neste krise?

Kriser kommer med jevne mellomrom. Nå er det 10 år siden den siste og det er vel på tide med en nye om ikke så lenge? Arbeidsløsheten er like lav som i 2007 i de fleste land, aksjebørsene er høyere enn i 2007, lånebyrden er omtrent det samme, og de fem største bankene i USA sto for 32,6 % av verdiskapningen i 2007, nøyaktig det samme som i dag. Hundrevis av små banker er borte (55 bare i Spania), slik at makten er mer sentralisert i motsetning til distribuert. Sannsynligvis henger finanstilsynet like mye, eller muligens enda mer, etter innen finansiell og teknologisk innovasjon, og evner sannsynligvis like lite som i 2008 å være proaktiv. Men aldri så galt vil det sikkert være godt for noe, også neste gang.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

  • Opprettet .

Du og din fremtidige Digitale Assistent

Nå kommer omsider digitale assistenter versjon 1. I forhold til det som tilbys om 10 år, er vi nok på nivå med mobiltelefoner på 1980 tallet. Norske Simonsen gjorde det bra noen år, med en slepbar telefon på minst 10 kilo. Når utviklingen gikk fortere, kostet mer og levetiden for et produkt ble måneder og ikke år, var det vanskelig for de med begrensede ressurser å henge med. Simonsen ble lagt ned i 1998.

Amazon har solgt 25 millioner av smarthøytaleren Echo som folk bruker for AI assistenten Alexa. Google Assistant (som nå kommer med norsk) er knytet til produktserien Google Home og Pixel smarttelefoner, har nå 400 millioner mulig brukere. Apple lanserte tidligere i år Siri HomePod og Samsung har kjøpt Viv, et selskap som bygger Bixby digitale assistenter grunnlagt av de som i sin tid utviklet Siri. Microsoft og Tencent har også sine digitale assistenter henholdsvis Cortana og Xiaowei, den siste har 40 millioner aktive brukere i Kina. DN hadde i dag (3. september) en artikkel fra IFA i Berlin, med mye om digitale assistenter. Historien kommer sannsynligvis til å gjenta seg, om noen år finnes det sannsynligvis bare 2-3 slike assistenter som deler det meste av markedet mellom seg, og en haug med små nisjeleverandører som nesten ikke tjener penger.

Teknologien gjør det mulig

Felles for alle disse og flere til er at kunstig intelligens (AI) utgjør kjernen i de tjenestene som kommer. Jeg har gjentatte ganger de siste årene påstått at Blockchain kommer til å endre mye av måten vi arbeider på og hvilke forretningsmodeller vi tjener penger på i fremtiden. På samme måte kommer kunstig intelligens til å forandre hvordan tjenestene leveres til oss i fremtiden. Men – egentlig er det ikke selve teknologien, men de tjenestene teknologien muliggjør som forandrer fremtiden for oss.  De nye assistentene benytter kunstig intelligens til å analysere de spørsmål og beskjeder vi mennesker gir og deretter analyserer lagrede data eller data i nettet for å svare eller utføre beskjedene. En viktig brikke i dette er store mengder data som kan analyseres, jo mer jo bedre. De nye assistentene lærer også fortløpende etter hvert som de får mer data og lærer hver av oss å «kjenne». Dersom du benytter Google Assistant i forbindelse med innkjøp av mat og konsekvent velger mat med økologisk opphav, vil Google Assistant i fremtiden foreslå matvarer med økologisk opphav fordi den har lært deg å «kjenne».  Den vil muligens foreslå tog fremfor fly når du skal reise og elektrisk bil fremfor dieselbil når du skal leie bil. På samme måte er det ikke selve Blockchain som forandrer for eksempel finansmarkedet, men de tjeneste som etter hvert dukker opp og som benytter Blockchain. Disse tjenestene kan ikke eksistere med «gammel» teknologi, Blockchain og AI gjør det mulig.

Neste nivå i innovasjon

Den neste bølgen som sannsynligvis kommer om noen år er tjenester på toppen av de digitale assistentene. De kommer til å benytte digitale assistenter som operativsystem, på samme måte som app’ene i dag benytter internettet for å tilby sine løsninger. Og det er selvsagt stemmen og ikke tastaturet som er kommunikasjonsformen. Et tegn ved innovasjon er å bygge videre på det andre har skapt, i stedet for å bygge alt på nytt fra bunnen, slik man gjorde for noen tiår siden.

 

Markedsføring og salg får en utfordring

Disse assistentene har ikke følelser, har ikke foreldre som «alltid» har handlet hos kjøpmannen på hjørnet og eier ikke noe brand lojalitet. De sammenligner priser og innholdet i tjenestene og anbefaler sin eier det rimeligste, beste og mest effektive produkt, hver gang. Finner assistenten ut at du betaler for mye rente i forhold til hos andre banker, forsikringen er for dyr eller melken koster for mye, så byttes leverandøren umiddelbart. Da hjelper det ikke med store annonser i avisene, glimrende reklame på TV eller dyrekjøpt Google AdWords. Derimot kan en høy forbrukerscore ha stor betydning, det er ikke helt usannsynlig at assistentene vil sjekke hva andre forbrukere mener om hvert produkt. Den dagen en digital assistent lar seg påvirke av at en leverandør får betale for å snike i prioriteringen, er det over og ut. Derfor vil neppe Google tillate at noen påvirker Google Assistant uten at kunden vet om det, gjennomsiktighet er nøkkelen. Google gjør i grunn det i dag vet at betalt reklame merkes med det og kommer øverst i søket. En annen utfordring er «gammel vane». Mange kjøper det samme produktet om og om igjen, ikke fordi det er bedre eller billigere enn alternativene, men av gammel vane. Mange leverandører tjener nok gode penger på kundenes gamle vane, men det blir det nok fort slutt på med de digitale assistentene i hus.

Salg av privat informasjon

På samme måte som de digitale assistentene samler inn data fra markedet for å levere gode tjenester, samler de også inn da om sine «eiere». Sannsynligvis kommer et flertall til å akseptere at disse date selges til leverandørene, oftest anonymisert. Hvor mange har lest og avvist alle de emailene og forespørslene som har poppet opp de siste ukene på grunn av GDPR reguleringene? Men ulikt nå kommer det nok til å være mulig at eier av data kan tjene penger på slike salg. Det er nå engang slik at jo mer data assistenten har om deg, jo bedre tjenester kan hun tilby. Og de fleste, særlig de yngre, oppgir mer enn gjerne noe av privatlivets fred, dersom alt blir enklere. Men også her er det en grense assistentene ikke må krysse, for mye blir fort til bråstopp i bruken.

 

Jeg skal avslutte med en liten del av en fremtidshistorie jeg arbeider med og som vil bli publisert om ett års tid.

Kari og Ola en gang i fremtiden?

Klokken er bare 05:30 når Ola våkner av kaffelukten som siver inn fra kjøkkenet, det er en halvtime tidligere enn vanlig. Kari ligger med ryggen til og sover fremdeles. Det var sentralassistenten i leiligheten som hadde trigget at kaffemaskinen startet 30 minutter tidligere enn vanlig ettersom den hadde lest i Ola sin kalender om et tidlig møte på kontoret og hadde konkludert at det kan være smart å stå opp litt tidligere enn vanlig. Ola hadde glemt å gjøre det selv. Ola hadde de siste årene vennet seg til at det som oftest var best å la sentralassistenden ta de fleste slike avgjørelser. Ola står stille opp, setter seg på kjøkkenet og drikker den nylagde kaffen og ser ut over Oslofjorden fra toppleiligheten deres. En flott sommerdag, skyfritt, alt nå litt før klokken 06.00 var det 20 grader ute, nesten som sommeren 2018. Deretter går han i dusjen og gjør seg ferdig på badet før han heller opp resten av kaffen i en kopp og setter det på nattbordet til Kari, som dermed våkner med et smil.

Ettersom sentralassistenten til Ola er koblet opp til Oslo Smartby sentralen transformeres informasjon om når Ola våker, når han dusjer, hvor lenge han er på badet, når han går ut døren og når Kari våkner til «MineData» databasen. Ola og Kari har på forhånd lagt inn mulighet for å selge slik passive data anonymt i priskategorien 2, som betyr 0,05 øre for hvert datapunkt av passive informasjonspunkter og til bare brukere i risikokategori 3.Risikoketegori 3 betyr bare selskaper som bruker data enten i forskingsøyemed eller i forbindelse med å utvikle nye tjenester. Selskaper som bruker det i forbindelse med reklame får ikke tilgang til informasjon i kategori 3.

Ola sier «ha en god dag» til Kari og forsvinner ned i heisen til transporten som står og venter utenfor. Idet Ola kommer ut av inngangsdøren roper bilen «her» slik at Ola setter seg inn i rett transport. Det står 4-5 andre biler utenfor og venter på andre fra samme hus. Bilen kjenner igjen Ola ut fra ansiktsgjenkjenning. Bilen er en selvkjørende transport uten sjåfør. Det er mange år siden det var lov å kjøre manuelle biler i Oslo, kun transport som er selvkjørende. De fleste trafikklys er for lengts slukket ettersom bilene koordinerer sin kjøring seg imellom. De eneste lysene som er igjen er ved fotgjengeroverganger. 

teknologi, innovasjon, blockchain

  • Opprettet .