Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Er Bitcoin en fiasko?

Jeg har de siste ukene vært i USA for å få en føling med trendene i Silicon Valley og San Fransisco. Hadde møter med et par krypto selskaper, noen venture selskaper, universiteter (Stanford og Berkeley) og plattform selskaper. Kommer hjem til en bunke DN (leser fremdeles papiravisen) og et pussig innlegg i DN den 15. januar av DN’s egen Terje Eriksen og gode svar fra Nikolai Johan Heum og Torbjørn Bull Jenssen de siste dagene.

Det som overrasket meg i USA var en vind av liberalisering som en motreaksjon på plattformselskapene som Google og Facebook sin sentrale informasjons-arkitektur. P2P betyr både Person til Person og Power to the People. Nå er det desentralt og distribuert som gjelder, og da blir nok Blockchain katalysatoren og teknologien. Hver av oss har en haug med identiteter og profiler med tilhørende brukernavn og passord. Man kan gi seg ut for å være en person på Facebook og en helt annen, men med samme navn, på LinkedIn. Jeg har sikkert mer enn 30 ulike profiler i banken, LinkedIn, IKEA, i reiseportaler, treningsportaler og annet, med like mange passord, de minst brukte er glemt for lenge siden. Noe er fundamentalt galt med kjernen i arkitekturen vi har bygget opp på Internett. Jeg er meg og det bør Facebook, LinkedIn, banken, Altinn, Spotify, Netflix og de andre forstå uten at hver og en har sine egne brukernavn og passord. Hvorfor mister jeg tilgang til Netflix, som jeg har betalt for, bare for at jeg har glemt passordet? Før Internett var det mye enklere, det jeg betalte for fikk jeg tilgang til. Noe» skjedde på digitaliseringsveien og vi bør snarest fikse det. Jeg var inne på identitet i en blogg for en måned siden.

Vårt samfunn er bygget opp rundt penger, enten sentralbankpenger (kontanter) eller kontopenger på en bankkonto (private banker).  Loven sier at slike penger er tvunget betalingsmiddel, butikkene må akseptere det. Det faktum at alle butikkene aksepterer slike penger (vi kaller det fiat penger) gjør at de blir gitt en form for egenverdi. Kryptopenger har ikke den egenverdien, men vil få det dersom tilstrekkelig antall butikker aksepterer det. Kryptopenger vil også ha en egenverdi dersom det enkelt kan veksles inn i fiat penger, og det kan for eksempel Bitcoin.

Som Nikolai er inne på finnes det millioner av mennesker i verden på flukt fra krig, terror, vanstyre og tortur. De som flykter er som ofte uskyldig i elendigheten, og ønsker rett å slett å overleve og å få et bedre liv for seg og sin familie. Ofte må de dra fra alt de eier og mangler identitetspapirer. Og uten det får de ikke mulighet til å reetablere seg og bidra til samfunnet hvor de kommer og tilgang til penger. Og med de bidra der de kommer.

Bitcoin introduserte oss for teknologien Blockchain. I Bitcoin har man en personlig nøkkel og en offentlig nøkkel. En sikker identitet. Man får en e-lommebok som kan brukes både fra Mobiltelfonen og PC, noe tilsvarende VIPPS eller en nettbank. Hvem som helst som kan ha en e-lommebok og så lenge man tar vare på sin personlige nøkkel har man kontroll på verdiene som er lagret der. I land som Venzuela og Zimbabwe med hyperinflasjon på over 1000 %, er Bitcoin en av de beste stedene å lagre verdier, selv med den volatiliteten som finnes i Bitcoin.  De som er på flukt kan lagre sine verdier i Bitcoin og andre kryptoaktiv, og veksle til lokale valuta når det er behov der de kommer. De trenger bare en mobiltelefon, identiteten er sikker. Den er distribuert. Kryptoaktiva er ganske tungvint å bruke nå, men det bedres med nye lommebøker etterhvert. Hjelpeorganisasjoner benytter i stadig større grad kryptoaktiva til å hjelpe flyktninger, de får jo ikke bankkonto – det sørger reguleringen for. Selv Innovasjon Norge har et program for flykninger fra Syria, med bruk av Kryptoaktiva. I en av flyktningleirene for syriske flykninger kan man handle med kryptoaktiva og bruk av mobiltelefon. Dermed har kryptoaktiva fått samme egenverdi som sentralbankpenger, og hjelpeorganisasjonene kan enkelt gi flyktningene noe å handle med slik at de klarer seg selv.

Mange mener at Blockchain gir oss muligheten til å rydde opp i rotet med alle profilene og passordene. Man kan benytte en privatnøkkel alle steder, den man for eksempel bruker i Bitcoin. Bitcoin har eksistert i over 10 år, og i motsetning til Facebook, Twitter, en rekke banker og andre, har ingen klart å Hacke infrastrukturen enda. Kjernen i informasjonen er også distribuert og desentral i motsetning til sentralisert. Det betyr at hver har kontroll på all informasjon om seg selv og deler den bare med den man selv vil, gjennom en transaksjon i den felles transaksjonshistorikken som er åpen for alle (distributed ledger). I dag har ingen enkeltperson eller firma kontroll på noe. Det er Facbook, Google, Twitter, banken, teleselskapet, strømleverandøren, sykehuset eller andre sentrale systemer som har kontroll, og man må stole på dem. Hvem sitter med en kopi av passet ditt, bankkonto nummeret med utløpsdato og sikkerhetsnummeret ditt eller sertifikatet ditt?

Bitcoin presenterte for oss noe som sannsynligvis blir like viktig for oss som Internett, og det er mye mer enn de betalingene Terje i DN så feilaktig var fokusert på når han konkludert at Bitcoin var en fiasko. Bitcoin er en OK betalingsinfrastruktur for veldig mange, men det er veldig mye mer. Bitcoin kommer sannsynligvis til å eksistere i minst 10 år til. Men for betalinger har jeg flere ganger nevnt «stabelcoin» som et bedre alternativ, for da slipper man volatiliteten relativt til fiat penger. Stabelcoin har en fast kurs i forhold til USD, Euro eller kroner og egner seg for betaling, men ikke for spekulasjon.      

Bitcoin er en suksess som betalingsmiddel. Det brukes til betaling både av private og selskaper, faktisk blant Europas største teleselskaper. At vi i Norge og Europa i løpet av 2019 får betalingssystemer som er nesten like bra, gjør ikke at Bitcoin er en fiasko. Betaler du en venn med VIPPS i kveld, vil din venn få pengene i morgen tidlig, det samme som for 20 år siden, det kan neppe kalles innovasjon.

Jeg har lest en rekke rapporter fra ulike sentralbanker om Digitale Sentralbank Penger (DSP). Felles for de fleste er ønske om å bevare muligheten for å betale anonymt, slik vi har med kontanter i dag. Noen mener det er en menneskerett. I en digital verden er det jo nærmest umulig. Samtidig ønsker samfunnet stopp i betaling til terror og kriminell aktivitet. Et paradoks ingen har løst enda, selv ikke Bitcoin hvor anonymiteten gikk i oppløsning for mange år siden med verktøy som Chainanalysis og en håndfull andre. Riksbanken har foreslått at beløp under 250 Euro kan være anonyme i en e-kronor, alt over kan oppdages.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Når betalingsbjørnen våkner

Bankenes betalingstjenester har sovet godt i veldig mange år, men nå ser det ut til at de våkner til liv.

Jeg ser bort fra glimrende VIPPS og mobilbanker, men den underliggende infrastrukturen. Er det kryptoaktiva som plutselig har satt fart i innovasjonen? Og er det for sent? Eller er bare sent, men ikke for sent?

Norske banker benytter i stor grad en lokal infrastruktur som kalles NICS som driftes av Nets. NICS behandler 2 milliarder transaksjoner for en verdi av 70 000 milliarder kroner årlig. Systemet har sin opprinnelse fra 1980 årene, da de norske bankene i felleskap skapte bankenes betalings system (BBS). Siden den gang har veldig lite skjedd, litt raskere og litt sikrere og muligens litt billigere for bankene, relativt til antall transaksjoner. Små museskritt år etter år. Hvorfor endre noe som fungerer? For internasjonale betalinger har det også vært brukt infrastruktur fra 1980 tallet, og tiden det tar fra sender til mottaker har ofte vært 2-3 dager og kostnadene både for bankene og kundene er høye. Rent it-teknisk har det lenge vært mulig å forbedre både kostnadene og tiden det tar vesentlig. Men det er snakk om investeringer og prioriteringer.  Både IMF, verdensbanken og Norges bank har i flere år etterspurt bedre infrastruktur.

Men nå kommer altså kryptoaktiva, særlig det som kalles «stable coin», som muligens kan erstatte både banker og sentralbanker i overføring av verdi fra en person til neste (P2P), uten noen imellom.  Det ser ut til å vekke innovasjonen til bankene i hele verden. En større gruppe nordiske banker, der bl.a. DNB er med, lanserte et prosjekt de kaller P27 i fjor høst. Hensikten med P27 er mye raskere betaling fra en bankkonto til neste bankkonto, og nesten gratis. Norges Bank og Finans Norge hadde en liten stund før det jobbet med et prosjekt de kalte BRO, som var ment å gjøre stort sett det samme men for Norge. SWIFT har lansert GPI (global payments innovation) en forbedret infrastruktur som reduserer tiden for internasjonale betalinger fra dager til under en halvtime. SWFT gpi er i begrenset produksjon og rulles ut i løpet av 2019. Det kan endelig se ut til at betalingsbjørnen har våknet, noen det burde den ha gjort for mange år siden. Konkurranse er bra, og det ser ut til at bankene tar kryptobølgen på alvor.

Jeg skriver på en ny bok som kommer ut på Hegnar Media om et års tid (den blir veldig bra). Et av avsnittene er om eksponentiell teknologiutvikling. Når jeg skrev om dette i romjulen slo det meg at disse nye betalings rutiner muligens kommer for sent. Kryptoaktiva og stable coins er i ferd med å bli stuerent, og med det få nødvendig tillit. Et eksempel på en stable coin som ventes å bli lansert i løpet av 2019 er USC (Utility Settlement Coin) med banker som UBS, Santander, ING, Deutsche Bank, Wells Fargo, MUFG, KBC, State Street, Barclays, Credit Suisse og en rekke andre banker som eiere.  

Her er et par linjer fra en IMF rapport sommeren 2018 om bruk av kryptoaktiva i fremtiden «So we cannot rule out the possibility that some crypto assets will eventually be more widely adopted and fulfill more of the functions of money in some regions or private e-commerce networks” og “Such a shift could also portend a change in the way money is created in the digital age: from credit money to commodity money, we may move full circle back to where we were in the Renaissance!”. Med det spør IMF ikke bare om den beste løsninger for fremtidens betaling er kryptoaktiva, men om hvem som faktisk “trykker” fremtidens penger. Jeg har vært inne på dette tema flere ganger, blant annet i boken min Penger fra huleboer til robot fra 2017.

Tilbake til teorien om eksponentiell utvikling. Nye tjenester kan lanseres i markedet, gjerne som MVP med lav kvalitet, gratis og med dårlige tjenester, for å få kunde-tilbakemeldinger. De øker kundemassen med 100 % i året, og ettersom det er gratis er folk villig til å prøve. De med høyere kvalitet ser ikke på disse nye som en utfordring og bryr seg ikke. Disse nye bruker tiden og pengene på å forbedre tjenestene, legge til nye tjenester og starter å ta seg begrenset betalt i takt med flere kunder. Dermed passerer de nye tjenestene både de med lav kvalitet og de med middels kvalitet i tur og orden. Når de så treffer gruppen med høy kvalitet (for eksempel bankene) er det som regel for sent å agere. Det blir oftest et Kodak eller Nokia øyeblikk i løpet av noen år. Men bankene har noe hverken Kodak eller Nokia hadde, regulering. Tillit er nøkkelen.

Den samlede M1 pengemengden i Eurosonen + USA + Kina + Japan er på 21 000 milliarder dollar, mens summer av alle krypto aktiva er puslete ca. 300 milliarder dollar (veldig avhengig av kursen). Med en dobling i kryptopengemengden hvert år, med konstant kurs/pris, vil det muligens ta mindre enn 5 år før de fleste betalinger går med kryptoaktiva.    

Uansett om kryptoaktiva faktisk blir en utfordrer for bankene eller ikke, får vi som forbrukere allerede i år (2019) fordelen av raskere og billigere betalinger, spesielt for grensekryssende betalinger. Konkurranse gir bedre tjenester, og takk for det.

Dersom betalinger er nær gratis og gjennomføres på sekunder, trenger vi da kryptoaktiva for betalinger?

Her er en link til en interessant video om fremtidens penger, 11 minutter. (

)

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Identitet - klippen i digital transformasjon

Hvem banker på min dør? Hvem er du som baker mitt brød eller koker min mat? Hvem er du jeg gjør en handel med? Hvem er det jeg kan stole på? Hvem skal jeg passe meg for?

 

Identitet har alltid, så lenge homo sapiens har eksistert, vært avgjørende for liv og helse. I landsbyene frem til middelalderen kjente alle hverandre og deres familier og med det hvem man kan stole på og hvem man bør unngå. Identiteten lå i fysisk nærhet, at man så hverandre, ansikter, ganglaget, øynene og stemmen. Hver og en har sin egen historie. Noen hadde ryktet for vær slu og alltid prøve å lure seg unna, eller endatil stjele når muligheten bød seg. Mens andre hadde et rykte som hederlig og alltid gjør opp for seg, en man kan stole fullt og helt på. Hel ved. Noen ble betraktet som late, mens andre ble betraktet som arbeidsomme flittige maur.

I tidligere tider

Når landsbyene ble byer og antall mennesker ble flere enn de man daglig var i kontakt med, ble identitet en utfordring. Ordningen med etternavn kom på 1700 tallet, før det hadde de fleste bare fornavn. Om vi leser i Bibelen om Jesu disipler finner vi Peter - klippen, Jakob sønn av Sebedeus og tolleren Matteus. På Island gjorde man inntil ganske nylig som vikingene, man fikk et fornavn og deretter «sønn av ??» eller «datter av ??». Identiteten gir tilgang til goder eller ulemper. En morsom anekdote her er historien fra Firenze i 1409. På denne tiden var Firenze nær sitt høydepunkt med kjente kunstnere, forfattere og politikere. En større gruppe kjente personer skulle treffes for å spise middag sammen. Alle inviterte, foruten Grasso treskjæreren, møtte opp. Hvor var han? De andre ble forbannet over at den snobben ikke møtte opp og heller ikke ga beskjed om at han ikke kom, så de fant på en spøk for han. Stjele hans identitet. Da Grasso dagen etter kom hjem og banket på sin egen ytterdør og forventet sin mors stemme, fikk han svar fra en stemme som lignet hans egen. Stemmen kalte seg selv Grasso og kalte Grasso Matteo. I det samme kom Donatello forbi og sa «Hei Matteo, om du ser etter Grasso gikk han nettopp inn.» Forbannet gikk Grasso til Piazza de San Giovanni for å finne noen venner og få slutt på dette tøyset. Men der sto personer fra kommune og ba han, som Matteo, betale gjelden han skylde kommunen. Men det kunne han ikke, så det ble en natt i fengsel. Historien endte godt, men den benyttes ofte i sammenheng med hva identitet er. Tanken med å bruke etternavn oppsto også i Firenze på 1500 tallet, ettersom skattemyndighetene hadde problemer med identitetene og hvem som skulle betale hva. Skikken med etternavn bredte seg sakte gjennom Europa.

I vår tid

I vår stadig mer digitale verden er identitet blitt en utfordring. Mange tjenester benytter pålogging ved hjelp av Facebook eller Google. Men mange overgrepssaker der voksenpersoner gir seg ut for å være tenåringer på Facebook og i sosiale medier og med det får en tillit de ikke er fortjent til, er et tegn på at vi ha store utfordringer som må løses, og det snart. Vi ser hverandre ikke lenger fysisk, det hele skjer foran en PC eller mobiltelefon, tusen av kilometer fra motparten. Jeremyn Bentham, en engelsk filosof, foreslo på 1800 tallet at alle skulle få tatovert navn, fødselssted og fødselsdato på håndleddet. Om det hadde blitt fulgt vil flyktningestrømmen og immigrasjonen blitt langt enklere å håndtere i 2015.                        

India har innført «Adhaar» et ID program for sine 1,3 milliarder innbyggere, og som består av en 12 sifferet kode. De aller fleste i India er registrert, noe de blir når de er født eller møter opp på et offentlig kontor etter at de er født. Koden representerer ti fingeravtrykk, iris skannet og fødselsdato og er muligens verdens mest omfattende identitetsprogram. Adhaar er påkrevd for å få pensjon, søke på skoler, søke om lån i banken, få elektrisitet eller internett og de flest tjenester man trenger. Men Adhaar har også medført lidelser for noen, som i februar 2018 da en kvinne fødte utenfor et sykehus fordi hun ikke slapp inn siden hun ikke hadde Adhaar, eller at 55 år gamle Sainaij ikke fikk registret sin multi-handikappende datter på 29, ettersom hun ikke klarte å få datteren til kommunekontoret. Dermed forsvant den kommunale støtten for datteren.            

Identitet er ikke bare hva du heter og når du er født. Det er like mye hvem du er. Om du er en slu jævel eller en man kan stole på. Om du liker både Kinamat og kjøttekaker eller om du er redd for konsekvensene av global oppvarming og med det kjører El-bil eller tog, alternativt buss om den går på biogass. Det er derfor Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent samler så mye informasjon de bare kan om sine brukere. Da kan de dermed selge «deg» til de som ønsker å kjøpe tilgang til deg ved hjelp av AdWord og andre markedsførings tjenester. Navnet ditt er bare litt av deg. Det er også hvem du omgås med, hvor du jobber, din storfamilie og barn og hva det kan føre til i fremtiden.

Jeg jobbet for mange år siden med finansielle rådgivere i store deler av Europa, i tillegg til USA. Jeg tok en eksamen i England som kreves av finanstilsynet for å være finansiell rådgiver i England. De norske finansielle rådgivere hentet på den tiden inn informasjon om sine kunder ut fra hva tilsynet krever, slik som navn, personnummer, alder, ektefelle, muligens barn, hvilke finansielle produkter de har kompetanse på og noe om risikoprofil og litt til (noe de fremdeles gjør). De engelske og i større grad de amerikanske hentet inn informasjon om venner, foreldre, storfamilien, bakgrunnen til ektefelle/partner, interesser, sport, hvordan kunden ønsket pensjonisttilværelsen å være og mye mer. En norsk «kjenn din kunde» analyse var på 2-3 sider, mens en engelsk fort kunne bli 30 sider. Resultatet av dette var at de engelske rådgivere kunne gi langt bedre tjenester til sine kunder, tilpasse sparingen og investeringene til kundens beste på en langt bedre måte enn de norske. Det faktum at kunden delte mer av sin identitet med sin rådgiver resulterte i betraktelig bedre tjenester. «Fit and proper» som de sa i England som ble «egnet og hensiktsmessig» i Norge.

I fremtiden

De store plattformselskapene som Facebook, Google og Amazon har etter hvert så mye informasjon om deg at de nesten kjenner deg bedre enn du gjør selv. De lagrer informasjon om hva du søker på nettet, hvilke produkter du kjøper på nettet (og ofte også i butikken), hva du skriver på Facebook og Twitter, hvilke «venner» du har på sosiale medier og hva de skriver og driver med. På toppen av all denne informasjon legger plattformene kunstig intelligens som superraskt analyserer, ser sammenhenger vi mennesker ikke evner å se, og etter hvert konkluderer. De kan derfor lage en profil på deg som er nærmere din identitet enn om noen hadde gjort jobben med å intervjue deg. Kina har lansert et system for sosiale karakter (les mer her) hvor hver enkelt blir gitt en karakter mellom 500 og 800. Dersom du får lav karakter får du ikke, lån, kan ikke kjøpe flybillett eller billett på hurtigtog og dine barn kommer ikke på gode skoler. Kina bytter i disse dager ut 30 millioner overvåkningskameraer med nye kameraer med ansikts-gjenkjenner. Resultat er at om du går på rødt lys i trafikken reduseres karakteren din automatisk. Betaler du dine regninger i tide og gjør ellers følger kardemomme by lovene får du god karakter. Basert på denne digitale identiteten disse plattformene etter hvert lager på sine bruke kan de også endre hele sin forretningsmodell. Amazon går for eksempel fra å være «shop and ship» til å bli «ship and shop». Det betyr at de frem til nå har som forretningsmodell at de sørger for at det er enkelt for kundene å bestille på nettet, for så å sende det raskest mulig i posten eller med droner hjem til kundene. Det de nå starter med er at de sender produktene hjem til kundene FØR kundene har bestilt produktet, fordi de kjenner kundene bedre enn kundene kjenner seg selv. Dersom kunden mot formodning ikke ønsker produktet, kan de returnere det gratis. Detter er en banebrytende endring i hele forretningsmodellen.

Nå kommer autonome roboter, enten det er i form av autonome biler, droner eller andre innretningen ingen eier, fordi de eier seg selv. De er selv ansvarlig for sine egne handlinger. Dersom en autonom bil uten eier kjører på et menneske med døden til følge, hvem skal straffes for dødsfallet? Kan en autonom bil få bankkonto? Hvordan skal en bank gjøre KYC (kjenn din kunde) av en autonom bil? Bilens identitet ligger ikke bare i registreringsnummeret, men i de dataprogrammene som utgjør den kunstige intelligensen, i bremsesystemene, og evnen til å manøvrere, i komforten til passasjerene og i effektiviteten til plattformen hvor man kan bestille og betale for transporten. Man kan for eksempel si at Google’s software har større tillit enn GE sin software for selvkjørende biler, og dermed påvirkes identiteten til de bilene som benytter GE sin software.

Identitet er en av de største uløste oppgavene når vi nå fosser videre inn i den digitale verden. Stadig flere systemer og tjenester på nettet benytter pålogging ved hjelp av Facebook og Google. Fordelen er selvsagt at det er en global løsning, ulempen er at det er relativt enkelt å skaffe seg en facebook konto og profil med falsk identitet. I Norge benytter vi Bank ID, som er en lokal variant hvor hver som får en Bank ID en gang måtte møte opp fysisk i en bank og vise passet for å få sin ID. DNB har lansert IDMee som gjør det samme, men digitalt med å benytte chipen i passet i kombinasjon med en selfie fra mobiltelefonen. Det kan avhjelpe med å verifisere at du er deg, men ikke hvem du er. Det vi behøver og det raskt, er en global løsning som sikkert og effektivt kan verifisere at du er deg, og i tillegg hvem du er. Det kan sannsynligvis like godt gjøres av et privat eid selskap som en global aktør som FN, eller Verdensbanken. Dersom forretningsmodellen er god nok, bør det være en attraktiv forretningside for et privat selskap, det er nær 8 milliarder mennesker på jorden, og om noen år enda flere autonome maskiner.     

Det er ikke helt umulig at vi må tilbake til før 1700 tallet, men gjøre det digitalt? Banken Nordea har sammen med OP bank og Tieto i Finland i pilot et system for identifisering basert på Blockchain teknologien. Hver enkelt kan registrere sin profil og bilde (det er ikke helt så enkelt), men så må arbeidsgiver, venner, familie og andre verifisere at det som er registret er riktig. Litt som i landsbyene på 1500 tallet? Men det kan godt hende det også bør være biometri, som fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning, iris, stemme, ganglag, DNA eller annet?

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

BLOCKCHAIN @WORK - Blockchain tjenester i produksjon med “ordentlige» kunder

Jeg har de siste årene påstått at Blockchain teknologien sannsynligvis kommer til å forandre mange forretningsmodeller for mange bransjer. Skeptikerne er mange. Er det ikke snart på tide å få noe i nyttig ut av Blockchain og DLT? Jeg har her samlet en knipe tjenester som baserer seg på Blockchain/DLT og som er i produksjon.

 

Ant Love

AliPay donor tjeneste til gode formål. 

Ant Financial er finanskonsernet til konglomeratet Alibaba, en av verden største tjenestetilbydere på internett og mobilt nett. Ant Financial driver AliPay, en finansiell tjeneste som også har banklisens, som har nær en milliard bruker i Asia, og som nylig inngikk avtale med VIPPS i Norge. AliPay lanserte «Ant Love» sommeren 2016, etter at Alibaba i flere år investerte tungt i Blockchain teknologien.  Tjenesten er åpnet for alle de 650 millioner AliPay sine kinesiske brukere. Det var en rekke skandaler i Kina før dette, ved at penger som ble gitt av rike som donasjon til gode formål ble brukt til alt annet gode formål. Rød Kors ble også dratt inn i en av skandalene og mistet anseelse, i et land hvor rike donerer milliarder av kroner til gode formål hvert år.  «Ant Love» gjør det mulig for donatoren å følge hver eneste krone frem til sluttpunktet og kan samtidig koble donator og mottaker direkte med hverandre basert på P2P arkitekturen i Blockchain. Korrupsjon blir plutselig bortimot umulig. Teknologien Blockchain gjør det også mulig å drive tjenesten mye billigere og mer effektivt enn med tradisjonell teknologi.

Ant remittance service

Ant Financial lanserte sommeren 2018 en betalingstjeneste for personer som jobber i utlandet for å tjene penger til familien hjemme. Mange land i Asia har millioner av mennesker som jobber i utlandet i ofte dårlig betalte jobber som Au Pair, i restaurant eller tjenestebransjer, og som er der for å kunne brødfø familie sin i landsbyen de kommer fra. I Hong Kong alene er det 180 000 Filipinene som sender penger hjem til familien hver måned. Bankene og de tradisjonelle betalingstjenestene som MoneyGram og Western Union tar opp mot 10 % i gebyrer for å gjennomføre betalingen. I 2015 utgjorde dette 300 milliarder kroner på verdensbasis, til familier som trenger hver krone. Sommeren 2018 lanserte altså Ant Financial en tjeneste som er veldig mye billigere, mer effektivt og helt basert på Blockchain teknologien. Tjenesten er levert i et samarbeide med den Filippinske teleoperatøren Global Telecom som fra før drev mikrobetaling med tjenesten GCash. Det ble sendt hele 33 milliarder dollar (ca. 2 700 milliarder kroner) til Filipinene i 2017, fra Filipinene som jobber i utlandet og sender penger hjem til familien. GCash bidrar til at familien kan hente ut pengene i landsbyen sin i Filippinske Pesos, selv om selve betalingen foregår i en kryptoaktiva. AliPay har lisens fra finanstilsynet i Hong Kong for å bedrive betalingstjenester. AliPay opplyste til pressen i sommer at de planlegger å rulle ut samme tjeneste i andre land. 

We-Trade (Trade Finance

We-Trade er en av svært mange plattformer for det som betegnes som «trade finance» ,og den første som gikk i produksjon sommeren 2018. «trade finance» er i stor grad den delen av internasjonal handel som inkluderer bankene, som betyr at eksportør ønske å sikre seg at faktura blir betalt og importør ønsker å sikre seg at varene kommer frem uskadd før det betales. Bankene kommer da inn som mellommenn og gir bankgarantier og andre garantier for evnen til å betale på vegne av importøren, eller ofte hjelper eksportør ved å finansiere faktura slik at eksportør får betalt tidligere, eller andre tjenester som bidrar til å eliminere risikoen både eksportør og importør har, i tillegg til å bidra med likviditet. Dette tjener bankene mye på. Men prosessen generer også en lang kjede med papirer som skal skrives ut, signeres, sendes og kontrasigneres, arkiveres, være gjenstand for revisjon og ofte krangler (10 %) fordi varene er feil eller inneholder mangler, i et marked hvor aktørene ikke har for mye tillit til hverandre. We-Trade effektiviserer prosesser, reduserer kostnader og medfører at parter som tidligere ikke stolte på hverandre nå får en gjennomsiktig plattform, og mye mindre papir å forholde seg til. Banken får også en enklere hverdag.

We-trade har 13 banker med i arbeidet i tillegg til en rekke tjenesteytere. I Norden er det Nordea som er partner, men også banker som Deutsche Bank, Rabobank, den globale banken HSBC er med, sammen med IBM som står for den tekniske gjennomføringen.  We-Trade ble satt i produksjon sommer 2018 og flere av bankene starter nyåret 2019 med en omfattende utrulling av tjenestene. We-Trade er basert på Hyperledger Fabric og kjøres i IBM Cloud.

 

TradeLense ()

Når jeg først er inne på trade finance, kan jeg nevne en annen del av samme verdikjede. TradeLense har utviklet seg over flere år fra starten i 2016 og ble i august 2018 lansert som et eget selskap eid i fellesskap av IBM og Maersk. Maersk har uten sammenligning den største flåten av containerskip i verden, og står for en stor del av logistikken både på de syv hav og til lands. TradeLense effektiviserer, digitaliserer, bringer tillit og gjennomsiktighet til det som skjer før bankene kommer inn i verdikjeder, nemlig transport av den fysiske leveringen. At IBM er med på både TradeLense og We-Trade kan muligens betyr at disse to plattformene samarbeider en gang i fremtiden? Mer enn 20 havnemyndigheter i mange land er med, tollmyndighetene i Nederland, Saudi Arabia, Singapore, Australia og Peru er med, i tillegg til Agility, CEVA Logistics, DAMCO, Kotahi, PLH Trucking Company, Ancotrans og WorldWide Alliance. Det er avgjørende med slike nye tjenester at «alle» er med, eller at tjenesten kan kobles sammen med konkurrerende tjenester. Med TradeLense kan de som sender varer følge transporten hele veien ettersom det er sensorer i containere (IoT) som indikerer hvor de er, temperatur, luftfuktighet og annet. I tillegg kan havnemyndigheter få sine dokumenter og elektronisk signere, noe tollmyndighetene også har tilgang til, slik at toll blir betalt korrekt. Både på skip og på land kan transporten lastes og losses effektivt og med full synlighet for både sender og mottaker, i tillegg til de som faktisk skal gjøre jobben.    

BEXT360 

har spesialisert seg på kaffe. De kobler også sammen kunstig intelligens med Blockchain. Fattige bønder i Afrika får en maskin som analyserer kaffebønnene etter at de er plukket. Kaffebønnene deles inn i nesten 100 ulike kvalitetskategorier, og registreres i Blockchain. De bruker STELLAR Blockchain og har opprettet en kryptoaktiva for hver kvalitet. Så får bonden STELLAR token (kryptoaktiva) for kaffebønnene, en token for hver kategori slik at det er 100 ulike tokens. Ettersom Blockchain er gjennomsiktig kan kaffebrennerier i Europa og USA kontakte boden direkte og veksle kaffebønner med token i STELLAR. Derfor mister lokale oppkjøpere med rufsete samvittighet muligheten til å lure bøndene ved å si at kvaliteten er lav og dermed dårlig betalt for. BEXT informerte at oppkjøpere fra Russland har skutt etter dem når de kommer til landsbyer i Afrika. Bext360 har lokale agenter i en rekke landsbyer i Afrika hvor bønder kan veksle inn sine STELLAR med lokal valuta, for en svært liten avgift, og det forhindrer i tillegg korrupsjon.

 

Empower 

er et norsk selskap som bidrar til at det plukkes opp plastikk fra havet. De har laget en form for global panteordning. Om du plukker en kilo plast fra havet og levere til et godkjent returpunkt får du STELLAR token for 1 dollar. Empower har en rekke donorer som ønsker å støtte en god sak og har betalt inn i fiat penger som Empower konverterer til STELLAR token (Kryptoaktiva). Donorene kan følge hver eneste kroner de donerer frem til den som har plukket opp plast, alt er sporbart og gjennomsiktig, P2P. Dette har skapt en rekke tiltrengte arbeidsplasser i utviklingsland.

 

Diwala 

er også et norsk spennende selskap. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbyggere er 16 år!! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. 

 

 

Norske Veritas (DNV.GL)  

Det Norske Veritas som nå heter DNV.GL var tidlig ute med en Blockchain løsning i produksjon i september 2017. DNV.GL utsteder sertifikater til en rekke bedrifter og personer for å verifisere at skipet, oljeriggen, flyet, selskapet eller personen tilfredsstiller de krav og den kvalitet som stilles. Sertifikatene benyttes for å få tilgang til forsikring, anløp i havner, lån fra banker, nye prosjekter og annet. Problemer til DNV.GL har vært falske sertifikater. Sertifikatene har frem til september 2017 vært skrevet ut på papir, med fin logo og riktig underskrift. Men en enkel skanner og litt «copy-paste» er det enkelt å forfalske et sertifikat, og de blir ikke ofte sjekket. Men i september 2017 la DNV.GL ut alle 90 000 sertifikatene i en Blockchain løsning, der sertifikateiere fikk en QR kode, enten på PC eller mobil, som kan sendes og enkelt verifiseres. Løsningen ble utviklet sammen med Deliotte og benytter Ethereum som teknologi.

DNV.GL fikk «blod på tann» etter suksessen med sertifikatene og utvikler nå flere nye tjenester basert på Blockchain, blant annet «My Story» som er historien til matvarer. Maten vi spiser og vinen vi drikker har alle en historie fra de blir plantet eller fødes via et langt liv og transport, til de ligger på vår tallerken.

 

Brave

Brave er en ny web-browser som har fått svært stor utbredelse på kort tid. Brave har nå i overkant av 5 millioner daglige brukere, 80 % av dem på mobil. Brave ble startet av Brendan Eich og Brian Bondy 28. mai 2015. Brendan jobbet i Netscape i flere år før han ble en av skaperen av Java programmeringsspråket og senere etablerte han prosjektet for browseren Mozilla som han ledet i mange år, frem til Brave så dagens lys.

Brave er et godt eksempel på en helt ny forretningsmodell. Brave er en ny internet-browser for PC/Mac og mobiltelefon. Den jobber 2 til 8 ganger raskere enn Chrome, Safari og de andre browserne de fleste av oss bruker. Mye av grunnen er at all reklame er helt fjernet, ikke bare blokkert. Til gjengjeld oppfordres du til å betale for det innholdet du synes har verdi for deg, med en digital kryptografisk valuta (token) med betegnelsen BAT. BAT kan kjøpes for Bitcoin, Ether og et par andre kryptovalutaer på hjemmesiden til Brave, eller på et par krypto-børsen. Resultat blir dermed at de som bidrar til god kvalitet og informasjon som har nytte, blir belønnet for det. Og det gjelder ikke bare aviser og mediebedrifter, men like mye bloggere og andre som bidrar. Resultat blir at «gammeldags» annonser og klikk-basert-reklame som Google Adword blir irrelevant. Brave har også en rutine som gjør at du kan betale for reklame, om du mener den er relevant. Det er du som avgjør verdien av informasjonen og med det «kursen» på BAT. Brave er bygget basert på Ethereum Blockchain og benytter MetaMask utvidelse for å gjøre det lettere å bygge DApps (Distribuerte Applikasjoner) tilknyttet browseren.  Det betyr at de som bruker Brave gis direkte tilgang til det etter hvert omfattende øko-systemet som bygges rundt Blockchain/DLT i fremtiden. DApps er dataprogrammer som kjøres distribuert i et nettverk av datamaskiner og ikke nødvendigvis din egen PC. MetaMask gjør det mulig å kjøre Ethereum kode og smartkontrakter uten nødvendigvis å ha en Ethereum node.

 

Vakt 

Vakt er et selskap registret i England og med kontorer i London. Vakt ble skapt i 2017 av oljeselskapene BP (BP.L), Royal Dutch Shell (RDSa.AS), Norges Equinor, energi-handel-selskapene Mercuria Energy Group og Koch Supply and Trading, i tillegg til Gunvor gruppen. Bankene ABN Amro, ING og Societe Generale har senere kommet inn på eiersiden. Vakt gikk i produksjon høsten 2018. Vakt digitaliserer og automatiserer handel i olje og gass, noe som sparer både kjøpere og selgere av råvarene for mye arbeide og kostnader. Vakt benytter Blockchain som kjerne, noe som også medfører at motpartsrisiko reduseres gjennom atomic type transaksjoner. Plattformen håndterer også betaling og finansiering av utestående faktura gjennom integrasjon med Komgo, en plattform som eies av 10 banker i tillegg til eierne av Vakt. Vakt er åpen for handel med nordsjøolje, men vil i løpet av 2019 åpne for olje fra USA og andre steder, i tillegg til andre energibærere.

 

 

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Nytt om Blockchain & DLT i EU

Jeg var på Blockchain workshop sist uke arrangert av EU Blockchain Observatory (jeg er medlem) i Paris. Den hadde fokus på konsekvenser av Blockchain/DLT og hvordan lovgivningen må ta inn over seg konsekvensene av smartkontrakter i Blockchain/DLT i nær fremtid. Jeg deler her notatene mine med deg.

Fra å kommer fra et lite miljø i utkanten av Europa, ble det en tankevekker å møte de formelle diskusjonene i EU. Det var også overraskende at de diskusjonene og konklusjonene som fremkom endte med direkte råd til EU kommisjonen om fremtidens regulering. I tillegg var kompetansenivået overraskende høyt både på teknologiske innovasjon og konsekvenser av de endringene vi står overfor. Jeg hadde på forhånd trodd at Sveits ledet det som har med tokenisering/fundraising og ICO, mens Amsterdam var en hub for bruk av Blockchain/DLT i tillegg til London. Men flere korrigerte meg med at Paris sannsynligvis er Europa’s Blockchain «hovedstad», med en jungel av små innovative selskaper og nærhet til EU kommisjonen. På disse møtene var det representanter fra banker, IT selskaper, reguleringsmyndigheter og politikere.

 

Paris 12. desember 2018 (dette er rett fra mine egne notater)

  • EU er opptatt av å jobbe med mindre oppstartselskaper i tillegg til banker og store selskaper. De ønsker konkurranse i finansmarkedene og vil legge til rette for at oppstartselskaper også får en positiv fremtid.
  • EU har en rekke program/finansieringsordninger og spesielt kan det være for norske selskaper i programmene «Blockchain partnership» og «Interoperabilitet».
  • ESMA ønsker innspill på hvordan security token skal behandles og om formelle krav til smartkontrakter
  • Deltager fra EU kommisjonen understreket at vi er på vei fra en sentralisert verden til en desentralisert verden. Internett og digitalisering gjorde store endringer, men det meste er fremdeles sentralisert, ikke bare med hensyn på børser og banker, men også det faktum at Facebook, Twitter og Amazon er sentraliserte tjenester i den digitale tidsalder. Blockchain med sin desentrale natur vil endre fremtiden for oss. La oss derfor sørge for at vi klarer å innovere og ikke stoppe utviklingen, men sørge for at vi får en «future proof» regulering av Blockchain/DLT slik at kundene får bedre og sikrere tjenester i fremtiden. Det vil øke konkurransen. Vi må søke mot regelbasert regulering. Det kan tenkes at utility token bør ha en egen regulering, ettersom det egentlig er betaling på forskudd for en fremtidig tjeneste.
  • Dermed brøt det ut en diskusjon om hva de ulike token er, hvilken forretningsmodell som ligger bak.
  • Representanten fra Malta’s finanstilsyn redegjorde for det arbeidet de har gjort rundt regulering av krypto markedet, (noe jeg har informert om tidligere på @Works).
  • Det er viktig at dette markedet blir regulert så fort som mulige for å skaffe forutsigbarhet. Det er mange som investerer og de har behov for å vite hva som skjer neste år og de neste 3-5 årene.
  • Blockchain skjer NÅ, det er viktig at innovasjon og regulering jobber SAMMEN.
  • I enkelte land anser myndighetene security token og ICO som investerings verktøy (som fond) og de er dermed regulert i gjeldende lovverk som investeringer.
  • I Frankrike jobber myndighetene/finanstilsynet aktivt med innovatørene for å forstå forretningsmodellene. De lanserte en rapport både på Fransk og Engelsk for en uke siden rundt tokenisering og regulering. Det er åpenbart at ICO’er skaper entusiasme og fellesskap for sparing og investering som må utnyttes.
  • Dette øko-systemet er nytt og ordene er nye. Token, ICO, cryptoasset er stort sett det samme, vil det være bra om noen gjorde et arbeide for å skape et felles vokabular for hele bransjen, som også forklarte forretningsmodellene?
  • Custody, passe på at ingen stjeler verdier er viktig, også i dette markedet. Det bør også inkludere å passe på privatnøkkelen til kundene. Mistes privatnøkkel til et wallet er verdiene borte.
  • Myndighetene bør gå foran og etablere sandbox?
  • Det ble en diskusjon rundt privat eller åpent nettverk (Permissioned eller permission-less). Det er viktig for EU at det skal være enkelt for forbrukerne å benytte dette nye øko-systemet. Med det følger at det må utvikles en global ID løsning.
  • Felles terminologi kom opp flere ganger.
  • Det er også viktig at det som allerede eksisterer blir regulert i tillegg til at man finner en mekanisme for å regulere det som kommer.
  • ECB jobber med en digital Euro, men det vil ta tid.
  • Smartkontrakter i Blockchain er hverken smarte eller kontrakter, men programkode og må ansees som software og ikke juridiske bindende kontrakter mellom to parter.
  • Det er ønsket at det finnes en lovgivnings på smartkontrakter fordi noen har en selveksekverende effekt, og det må derfor finnes en regulering av dette.
  • Det er også et behov for en regulering av sekundærmarkedet for kryptoaktiva, som et eksempel dersom det finnes en regulering av utstedelse av ICO, bør det også finnes en regulering av omsetning av ICO’er. Det omsettes kryptoaktiva for 12 milliarder Euro daglig.
  • I sveis er det slik at eierskap, for eksempel av eiendom, kun kan overføres skriftlig eller via en mellommann som kan være en bank. Dette passer ikke inn i Blockchain tankegangen Liechtenstein har nylig endret sin lovgivning på dette punktet for å tilpasse seg den nye tiden. Dette er noe hvert land må ta inn over seg og gjøre noe med.
  • Artikkel 22 i EU forbyr kontrakter å være selvoppfyllende, hva kan gjøres?
  • Det er viktig å avklare hvem som har ansvaret dersom en smartkontrakt feiler eller skaper uante konsekvenser for en av partene i smartkontrakten. Er det programmereren som skrev smartkontrakten? Burde smartkontrakter være reviderte av en revisor? Er det banken til plattformen som har ansvaret? Det er ofte mange partner eller deltagere i en smartkontrakt og ansvaret blir fort pulverisert. Dersom man benytter MS Excel til å gjøre en beregning og gjennomfører en kontrakt basert på resultatet av den beregningen, og det viser seg at det er en bug i Excel som medfører at analysen i Excel er feil – kan man saksøke Microsoft?
  • Det ble også en diskusjon rundt DAO (Distribuerte Anonyme Organisasjoner), dette er selskaper uten ledelse og styre, alle beslutninger blir tatt med konsensus og smartkontrakter. «selskapet» er ikke registrert i noe land og der er ingen fysiske personer som er ansvarlig for noe som helst. Disse «selskapene» kan eie store verdier (den første DAO fikk inn 1,5 milliarder kroner) og det er ingen regulering som dekker dette fenomenet. Men det var en bred enighet at DAO er kommet for å bli, og det blir flere av dem i fremtiden.
  • Blockchain nettverk kan ha noe som kalles orakel, som er informasjon «utenfra» for eksempel aksjekursen fra Bloomberg. Diskusjonen ble rundt hva som skjer dersom kursen fra Bloomberg var feil. For eksempel at det var en smartkontakt som ble gjennomført for eksempel salg av en stor beholdning aksjer dersom kursen fra Bloomberg var under 100. Men så viste det seg at kursen fra Bloomberg var feil, og smartkontrakten skulle ikke vært eksekvert. I Blockchain «fanger bordet» mer enn i tradisjonell teknologi.
  • Det ble også noe diskusjoner rundt smartkontrakter og grensekryssende nettverk. Det er et faktum at ulike land har ulike regler for hva som skal til for at en kontrakt er juridisk bindende . Noen land kan muligens godta digital signatur, mens andre land ikke godtar dette. Fransk og Tysk lov er her helt forskjellig. Da er det en utfordring med grensekryssende smartkontrakter. Om man i tillegg legger på kunstig intelligens (AI) blir det veldig utfordrerne.
  • I Sveits finnes det DAA (Desentrale Autonome «Associations»)