Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blockchain prosjekter i produksjon - nummer 20 til 30 på listen

Jeg startet for noen måneder siden å lage en liste over Blockchain og DLT prosjekter som er i produksjon. Nå er tiden kommer til de ti mellom nummer 20 og 30. Ønsker du hele listen finnes den her.

20-Dubai bank går live med digitale sjekker

Den største banken i Dubai (Emirates NBD) gikk i produksjon med digitale sjekker basert på Blockchain april 2018 som de kaller «CHEQUE CHAIN», basert på Hyperledger Fabric. Jeg har nevnt Dubai i mine blogger tidligere, de har som mål at 50 % av all offentlig administrasjon skal være basert på Blockchain innen utgangen av 2020, og teknologien er Hyperledger.

CHEQUE CHAIN er en tjeneste hvor hver sjekk får en QR kode som registrere hver gang en kunde bruker en sjekk. Bedrageri med falske sjekker og manglende dekning er et stort problem i land som bruker sjekker, noe for eksempel USA fremdeles gjør. Med CHEQUE CHAIN vil forsøk på bedrageri bli oppdaget med en gang og mye enklere.

Les mer

 

21 – Supply Chain, fakturakjøp og betaling gjort enkelt

Hiveterminal er en tjeneste der selskaper som sender faktura til andre selskaper kan laste opp sine fakturaer. Så kan investorer kjøpe fakturaene og betale det utstedende selskapet. Det betyr at de som sender faktura får inn penger mye raskere enn å vente til faktura blir betalt, noe som kan ta uker eller måneder. De som kjøper faktura får hjelp av Hive til å hente beløpet fra de som skylder penger og kan avtale en avdragsavtale mot rentebetaling. Hive holder til i Slovenia og har nå mer enn tusen selskaper på kundelisten. (muligens ikke så aktuelt for norske bedrifter?)

Les mer

Et annet selskap som har gjort det samme og mer til er amerikanske Tradeshift. De benytter Ethereum som sin basis teknologi. Tradeshift har 1,5 millioner selskaper på kundelisten i 190 land, og har investorer som HSBC, American Express, Santander, Intuit og Goldman Sachs. Selskapet ble etablert i 2005 og har de siste årene benyttet Blockchain i større og større grad, blant annet i Tradeshift Cash, som er en betalings infrastruktur.

Les mer

22 – VMware

VMware er et stort amerikansk selskap som har spesialisert seg på lagring av data i skyen med store datasentre og virtualisering av dataservere. De aller fleste banker og store selskaper bruker programmer fra VMware. November 2018 lanserte de sin Blockchain løsning i produksjon. Det VMware har gjort er å tilby å bruke Blockchain teknologien som er tjeneste (SaaS) slik at kundene kan test ut om teknologien gir dem noen fordeler på en enkel måte. De kan så gå videre å sette nye løsninger i produksjon relativt enkelt. Det VMware er veldig fokusert på i sin tilnærming er tillit til at data som er lagret og som brukes av mange parter i et økosystem er ikke er falske, verdien av distribuerte datasett, hvor alle kan se hva andre gjør og dermed blir forfalskninger umulig å gjennomføre. 

Les mer

 

23 – IBM World Wire og Ripple Xrapid

Infrastrukturen for betalinger har i flere tiår vært moden for utskifting, spesielt for intranasjonale betalinger.  For betalinger i Norge kan grafikken til høyre gi en indikasjon. Dersom Peter skal sende 100 kroner til Anne og Peter at kunde av en Eika bank, som bruker DNB som oppgjørsbank til sentralbanken og Anne er kunde av en liten bank som bruker Nordea som oppgjørsbank i sentralbanken går i prinsippet betalingen gjennom IT systemene til 4 banker i tillegg til at den venter minst 2 timer på nettooppgjøret i Norges bank. Det tar lang tid og koster mange penger å drifte. I internasjonale betalinger er ikke sentralbanken involvert, men en samarbeidende bank (korrespondentbank) til storbanken i mottakerlandet og ofte en clearingbank, en prosess som både tar mye lengre tid og koster mye mer å drifte.

Nå i mars har IBM lansert World Wire en ny infrastruktur som gjør at den lille banken til Peter veksler kroner til en stable coin (kurs 1:1 til USD eller Euro), for eksempel Stellar, USDC (Coinbase) eller JP Morgans (JPMCoin). Så mottar den lille banken til Anne, som nå har flyttet til USA stable coin, og veksler det til USD som de setter inn på kontoen til Anne. Det hele tar noen få minutter og koster en brøkdel av dagens transaksjonsavgift. Ingen av de store bankene eller sentralbanken er nødvendigvis involvert. IBM påstår at de har 44 banker i 47 land som kunder allerede fra første dag.

Ripple har arbeidet med en tilsvarende løsning en god stund som de kaller Xrapid. Ulempen med Xrapid er at de utelukkende benytter Ripple’s kryptoaktiva som heter XRP, og som har en ganske volatil kurs historikk så langt, slik de fleste kryptoaktiva har. 

Les mer

24 – Grønn energi med Blockchain

Det finnes i dag svært mange prosjekter og piloter hvor Blockchain/DLT brukes som teknologi for kjøp og salg av elektrisitet. Særlig der det er snakk om småskala kraftverk, gjerne sol eller vindkraft. I Norge finnes det en rekke småskala kraftverk basert på vannkraft, hvor de fleste leverer energi inn i det offentlige nettverket. Det finnes også et stort antall planlagte småskala kraftverk i Norge som ikke er bygget ut enda. Trenden internasjonalt er kortreist energi innenfor nabolaget eller kommunen.      

Her skal nevnes et antall, selv om flere av disse fremdeles er i pilot.

Brooklyn Microgrid i USA (BMG).
BMG er en av de første til å lage og lansere en komplett tjeneste for kjøp og salg av kortreist energi basert på Blockchain. De ble opprinnelig startet av LO3 Energy i New York.   Selskapet har laget plattformen som kalles Exergy som både måler kilowatt ut og kilowatt inn, foretar avregning mellom partene i sin egen token (som kan veksles til fiat penger) og gir brukerne et kontrollpanel med god oversikt. De har tilknyttet seg en rekke større selskaper som Siemens, Direct Energy, Braemar, Enexa (Australia) og AUW (Tyskland).

Insolar i Canda.
Insolar ble i februar navngitt som er an de 100 viktigste selskapene i verden for fornybar energi av SET, en global aktør med selskaper som Shell, E.ON og EDF som betalende støttespillere. Insolar har utviklet sin egen Blockchain teknologi mye basert på Hyperledger Fabric, som kan være privat og åpent nettverk, alt etter hva som er ønskelig. «Canadian Ministry of Natural Resources and Energy  (NRCAN)» har finansiert et prosjekt i Canada for omsetning av fornybar energi i lokalmiljøet.

Electron i England.
Electron er i produksjon i mindre målestokk flere steder i England. Dette er en interessant historie ettersom Electron fikk finansiering fra Tokyo Electric Power Company, som nå eier en betydelig del av selskapet. I England har de fått hjelp fra Shell, EDF og nylig norske Statkraft i forbindelse med omsetning av fornybar energi, stort sett vind og solenergi. Danske Ørstedt er også involvert ettersom de i flere år har arbeidet med kjøp og salg av fornybar energi i England.

Power Ledger i Australia.
Det australske energiselskapet Vicinity annonserte i september 2018 at de startet omsetning av fornybar energi i liten skala med hjelp av Blockchain basert løsning fra Power Ledger. Power Ledger benytter Ethereum og ERC20 for oppgjør. Vicinity er et stort selskap med anslagvis 400 milliarder kroner i balansen, i overkant av dobbelt så stort som Statkraft. De opplyser at Blockchain kan støtte en P2P infrastruktur bedre enn annen teknologi noe som gjør at det er mulig å tjene penger på mindre marginer og med større effektivitet.

25 – Kommune, fylke og stortingsvalg

Norge var det første landet i verden hvor Blockchain ble brukt i forbindelse med kommune og fylkesvalget, i 2011. De brukte Bitcoin Blockchain utviklet av selskapet Scytel fordi de ikke fant en løsning på problemet med at man i elektroniske valg skal være anonym, samtidig med at man skal være 100 % sikker på at den som stemmer har stemmerett og en kjent identitet. Det ble ikke opplyst at Bitcoin ble brukt som teknologi i valget, og har vært en godt bevart hemmelighet. Det er skrevet to doktoravhandlinger om dette, som begge finnes om man googler på nettet. Etter 2011 valget ble løsningen lagt bort i Norge, men finnes i dag blant annet i Estland og Sveits.

 

26 -Amazon Managed Blockchain

Det å sette opp et Blockchain nettverk bestående av mange noder med tilhørende sertifikater kan ta litt tid og koster penger. Amazon lanserte i slutten av april 2019 en tjeneste som gjør dette med noen få tastetrykk, ikke gratis, men effektivt. De har i første runde fokus på Hyperledger Fabric, men informerer at Ethereum kommer senere i år. Det gjør at de som velger å bruke Amazon Web Service med Amazon Managed Blockchain fra nå av kan konsentrere seg om applikasjonene og tjenestene som skal utvikles, og ikke så mye på driften og oppsett. Det gjør det muligens enklere og billigere å komme i gang. Noen av de som er med fra starten er AT&T som benytter denne muligheten i forbindelse med tjenester til IoT, tingenes internett. En annen er Nestlé som nå investerer i matsikkerhet og at opprinnelsen skal være gjennomsiktig slik at forbrukere kan se hvor maten kommer fra og hvem som har behandlet den. Den siste er børsen i Singapore SGX som i flere år har forsket på Blockchain og har brukt både Corda og Hyperledger i prosjekter, men fokuserer nå på Hyperledger Fabric for en ny tjeneste rundt aksjehandel basert på Delivery-versus-Payment (DvP) hvor aksjene er tokeniserte.

Les mer her

27 – Budweiser reklame med Blockchain

ABInBev verdens største bryggerigruppe med øl som Budweiser, Heineken, Stella, Corona og mange andre kjente brands bruker nå Blockchain teknologi fra Kiip for å spore effekten av mobil markedsføring. Med Kiip kan de følge hvem som ser hvilken reklame online, og betale for faktisk treff, uten å gå veien om et reklamebyrå eller sentral statistikk. Med tjenesten Kiip Ledger kan ABInBev være sikker på at statistikken som presenteres er riktig og at ingen har endret noe på veien eller gjør feil i oppsett av statistikken. «Data som lagres unikt i tusenvis av servere, kan aldri manipuleres. Vi så denne teknologien potensielt til å påvirke flere viktige områder i annonseringsverdenen, inkludert forsyningskjedenes gjennomsiktighet, kampanjedataavstemming og visningsverifisering "sier daglig leder i Kiip Brian Wong.

Les mer her

 

28 – Goldman Sachs og Morgan Stanley er i produksjon med CLSNet

CLS er et selskap som gjennomfører oppgjør for valutatransaksjoner globalt og brukes av de fleste banker i verden. Når banker handler valuta med hverandre både kjøper og selger de valuta, både for seg selv og sine kunder. Med jevne mellomrom (oftest hver kveld) må netto (plusser og minuser) gjøres opp, og da brukes CLS. CLS kan også brukes i forbindelse med nettooppgjør for store globale selskaper, som Telenor. Men noen aktører, valutaer og transaksjoner går ikke rett gjennom og derfor har CLS etablert et nytt oppgjørssystem de kaller CLSNet, som er basert på Blockchain (Hyperledger Fabric fra IBM). I november 2018 gikk altså Goldman Sachs og Morgan Stanley og 6 andre banker live med CLSNet. Barry Lo, daglig leder for Bank of China (Hong Kong) kommenterte tjenesten til CLSNet. Han sa; "CLSNet vil øke driftseffektiviteten i handels- og betalingsnett for ikke-CLS-avregnede valutaer som CNH, og styrke vår risikostyring. Dette understreker vårt sterke engasjement for å drive Fintech-innovasjon og representerer et viktig skritt fremover i anvendelsen av ny teknologi i våre virksomheter. "  

Les mer her

29 – UAE Exchange går live med Ripple

Det skrives my om Ripple, og det er usikkert hvor mye teknologien brukes av de som er meldt å bruke Ripple som betalingsinfrastruktur. Men det er åpenbart at noen bruker Ripple til internasjonale betalinger, selv om mange av de som Ripple påstår bruker teknologien egentlig bare bruker meldingstjenestene i Ripple.  Men Ripple gir seg ikke og de har fått inn blant andre Google Venture på investorlisten. Google har sikkert en god tanke med det. Ripple kommer også med XRapid som snur opp-ned på internasjonale betalinger mellom banker, uten bruk at korrespondentbank og norstro konti. Tidlig i mars 2019 annonserte UAE Exchange at de nå er i produksjon med RippleNet for umiddelbare og sømløse betalinger mellom de forente arabiske emirater og Siam Commercial Bank i Thailand. Tanken er å utvide til andre land i løpet av året. I første omgang er det alle fra Thailand som jobber i de forente arabiske emiratene som nå kan betale raskere og billigere hjem til familien.

Les mer her

  

30 - Secure Health Chain [SHC], Australia

Helse har lenge vært et diskusjonstema for bruk av Blockchain teknologien. Blant annet jobber helseministeriet på Malta med et nettverk for å lagre legejournaler og behandlinger på sykehus i en Hyperledger basert plattform. SHC i Australia er i produksjon med sin løsning med mulighet til å hente ned sin egen journal på en mobiltelefon, på en sikker måte.

Et annet prosjekt foregår i USA der Care.Wallet i oktober lanserte en løsning basert på Blockchain for at hver lege kan følge opp sine pasienter og sørge for at alle som trenger konsultasjon får det innen rett tid. I Arizona har de til og med lansert en betaling basert på Care.Coin som en form for belønningssystem som kan kjøpes og selges for USD. Bare åtte måneder etter oppstart benytter 80 % av legene i dette område tjenesten.

Det er ingen tvil om at helse er en av de bransjene som kommer til å bli veldig påvirket av denne teknologien i nær fremtid.  

 

    

 

innovasjon, bank

Sentralbanker i endring og Helge Ingstad

Like før påske la Siv Jensen frem forslag til ny sentralbanklov i Norge. Den er et resultat av gruppen til tidligere sentralbanksjef Gjedrem som var sentralbanksjef da den forrige loven ble vedtatt 31. mars 2001, samme dag som eventyrer og pelsjeger Helge Ingstad gikk bort. Regjeringen antydet ønske om å finansiere en ny fregatt for å erstatte Helge Ingstad, «under streken», som betyr å ta penger rett fra oljefondet utenfor statsbudsjettet. Noe de har gått bort fra.  Er det noe symbolsk med fregatten med samme navn og fremtiden til sentralbanker?

The Economist av 13. april hadde fokus på sentralbanker og deres uavhengighet. Donald Trump har gjentatte ganger åpent kritisert sentralbanken i USA på Twitter for å heve rentene. Han ønsker selvsagt lavere renter til folket for å sørge for at han blir gjenvalgt som president for en ny fireårs periode. Han er ikke den første presidenten til å gjøre nettopp det. Richard Nixon er muligens den som er mest omtalt for å skjelle ut sentralbanksjef Arthur Burns før valget i 1972. Et resultat av trykket fra Nixon på 1970 tallet var en eskalerende inflasjon som det tok tiår å få kontroll over. I 1977 skrev den norske professoren Finn Kydland sammen med Edward Prescott en banebrytende rapport om forholdet mellom styring av inflasjon og renter som de kalte tids-inkonsistent, som de fikk nobels pris for i 2004. I mitt dokument om Private Digitale Penger argumenterer jeg at sentralbanker bør være uavhengige av den politiske styringen. De har begge sine verktøy for å bidra til forutsigbarhet og stabilitet i økonomien for landets innbyggere. Sentralbanken har renten som kan bidra til økt eller redusert hastighet i økonomien, i tillegg til reserver dersom bankene trenger likviditet. Nå har vi også et innskudd-sikkerhetsfond på omtrent 35 milliarder kroner som bankene har spleiset på, det innbetales anslagsvis 1,5 milliarder fra bankene hvert år. Politikere kan kommer med lover eller forordninger som bremser eller øker farten med endret skatt, eller forskrifter som boliglånsforskriften.

Vi er i endring, noe vi som driver med teknologi definitivt både elsker og jobber for. Det gjelder også økonomien og hva som gjør at det vi som lever i Norge, både privatpersoner og selskaper, ønsker av fremtidens økonomi. Forutsigbarhet er definitivt en av de viktigste brikkene for fremtidig lykke, og da er en forutsigbar rente sammen med en forutsigbar inflasjon og verdioppbygging viktig. Det medfører for eksempel at kraftig nedgang i boligprisene eller verdien av aksjer på børsene ikke er ønsket. Selv om det skjer med jevne mellomrom. Samtidig er det arbeidskrevende at valutakursene endret for mye for mange bedrifter. Bildet er sammensatt og man skal ha mange tanker i hodet samtidig.

Endringer i økonomien medfører selvsagt at sentralbankloven bør endres med jevne mellomrom. Jeg jobbet som konsulent i valutaavdelingen til Kreditkassen som nå er Nordea på 1980 tallet. Bretton Woods regime med fast valutakurs kollapset i 1971 etter at USA (Nixon igjen) gikk bort fra knyting mellom gullprisen og valutakursen. Under Bretton Woods hadde vi en fast valutakurs i forhold til dollar og sentralbankene kjøpte og solgte valuta for å holde kursen innen 2,5 % endring. Etter Bretton Woods han sentralbanken fokus på inflasjon, nå på 2 % pr år, og valutakursen er av mindre interesse.

Sentralbanken i EU (ECB) går inn i et år med store skifter. Tre av de mest dominerende personene i ECB inkludert lederen Mario Draghi skal skiftes ut. Også sjefsøkonom Peter Praet skal ut. I tillegg skal 8 av de 19 medlemmene i gruppen som bestemmer rentene til ECB skiftes ut. Samtidig er det valg på nye medlemmer til EU parlamentet, der det er 751 medlemmer fra EU landene. Det er interessant at ECB har hovedkontor i tyske Frankfurt, og ikke Brussel hvor mye av resten av EU befinner seg. Kalle Moene hadde et interessant innlegg i Dagens Næringsliv på lørdag med overskriften «varsellamper bør lyse når noen sier - som økonom mener jeg….». ECB har holdt rentene svært lave i lang tid. Alt for lave og altfor lenge mener mange økonomer. Noen påstår av dersom vi får en finanskrise snart er sentralbankene uten verktøy for å sørge for den forutsigbarheten befolkningen ønsker, så vi får håpe det ikke kommer noen finanskrise snart. Ettersom det er et faktum at ulike økonomer er uenig om det meste angående påvirkning og effekt, blir det spennende å se hvilke endringer nye koster i ECB kan medføre. Makroøkonomi er åpenbart ingen eksakt vitenskap.

Verdensbanken fikk en ny leder sist uke da David Malpass tok plass i sjefsstolen, etter at president Trump hadde nominert han. Malpass kommer fra sentralbanken i USA. Også der er det ulike syn på hva banken bør foreta seg. Frem til nå har jobben vært å sørge for at alle har en bankkonto og kan delta i utviklingen, redusere antall såkalte «unbanked». Verdensbanken har beregnet at om lag 8 % av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensen noe som utgjør 736 millioner mennesker, redusert fra 10 % i 2015 til 8,6 % i 2018. Det er i stor grad India, Bangladesh og Kina som har stått for reduksjonen, det blir vanskeligere å redusere ytterligere når det etter hvert er Afrika som utgjør det meste av tallet. USA ønsker nok også å redusere muligheten for at Kina og andre store fremadstormende økonomier skal få billige lån fra verdensbanken, noe de har fått frem til nå.  Igjen politisk press på en sentralbank. Verdensbanken er igjen ute med henstilling til bankene om å ta mindre betalt fra fremmedarbeidere, det vil si mennesker som jobber i andre land for å skaffe familien hjemme mat på bordet og skole til barna. Ofte er det aupair, servitører i restauranter og andre relativt dårlig betalte jobber. Betalinger til det vi kaller land i utvikling var på hele 550 milliarder dollar (ca. 4 500 milliarder kroner) i 2018, mer enn samlet utviklingshjelp på verdensbasis. Kostnadene for å sende penger hjem ligger på mellom 5 % og 25 %, og kan ta flere dager, på det mest ekstreme 25 dager. Forklaringen ligger i det internasjonale betalingssystemet med hvor både 3 og 4 banker ofte er involvert i samme forsendelse.     

Jeg var inne på amerikanske dollar som verdensvaluta i min rapport om private digitale penger (PDP). USD som reserver til sentralbankenes valutareserver har sunket fra litt over 70 % i 1999 til litt over 60 % i 2018, og er ventet å synke ytterligere de neste årene. Kina er en av de største kjøpere av fysisk gull det siste året, etter at Russland har hatt den posisjonen noen år. I følge en artikkel i Financial Times 21. mars har Kina kjøpt hele 32 tonn gull, bare i år og nær 800 tonn siden 2013, mens Russland har kjøpt nesten tusen tonn siden 2013. På plassene bak kommer Kazakhstan, Tyrkia og Qatar.     

     

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Krypto og reguleringer, våren 2019

De siste ukene har vært innholdsrike angående krypto og reguleringer.

Finansavisen hadde lørdag 13. april et innlegg om IMF sjefen Christine Lagarde som i et intervjue med CNBC sa «Jeg tror distruptiv teknologi enten man kaller det krypto aktiva, token, kryptovaluta eller noe annet kommer til å ryste det økonomiske systemet. Men vi ønsker ikke så mye rystelser at vi taper den nødvendige stabiliteten.» Hun foreslår flere og bedre reguleringer. Hun har også sagt at sentralbankene bør utstede kryptovaluta. Jeg har tidligere nevnt at flere sentralbanker arbeider med det de kaller digitale sentralbank penger (DSP).

Sist uke ble også forslag til en ny lov kalt Token Taxonomy Act of 2019, H.R. 2144 lagt frem i USA. Loven skal først endelig vedtas i kongressen før den blir gjeldende. Dette blir også førende for de føderale reguleringsmyndighetene i USA. Det var en gruppe kongressrepresentanter ledet av Warren Davidson som fremmet forslaget. Utgangspunktet er at det i USA finnes flere stater som har regulert krypto aktivitet slik som New York som har en egen Bitlisens. Også andre stater har en liberal regulering av kryptovaluta.  Det som er klart er det som kalles Security token sidestilles med aksjer i de fleste land både hva gjelder skatteregler og innehav. Det som skaper utfordringer er utility token som ofte kan være kjøp av en tjeneste en gang i fremtiden, og andre varianter at krypto som ikke kan sees på som aktiva post, slik aksjer er. Dagens lover i USA er i prinsippet lover som ble skrevet i 1933 og har gjennomgått endringer med visse mellomrom. Det Token loven nå gjør er å skrive om alt på nytt, laget for ny teknologi både Blockchain, DLT og andre digitale teknologier.

USA har de siste årene opplevd flukt av smarte Blockchain baserte selskaper til Malta, Gibraltar og Sveist hvor reguleringene er mer oppdaterte på ny teknologi. Det er også flere amerikanske oppstartselskaper som har flyttet til Dubai og Asia, med et stort antall ansatte. Det kongressrepresentantene ønsker er regulering i USA som gjør at selskapene kommer tilbake og i tillegg at USA tiltrekkes seg smarte oppstartselskaper fra resten av verden.  I Kina har for eksempel president Xi Jinping sagt at Blockchain kommer til å bli ti ganger viktigere enn internett var. Til tross for det har Kina nedlagt forbud mot mining av Bitcoin. Men Blockchain er veldig mye mer enn Bitcoin.

For noen uker siden var SEC (reguleringsmyndighetene i USA) ute med en rådgivningsrapport til de som ønsker å utstede og investere i krypto. Rapporten heter «Framework for ‘Investment Contract’ Analysis of Digital Assets». Den poengterer at Howay testen bør brukes, som går ut på «Om det ser ut som en and, svømmer som en and og kvakker som en and er det sannsynligvis en and». Det gjør at ICO for eksempel ansees som aktiva på linje med aksjer. Videre gir rapporten flere eksempler på tokens og hvordan de bør klassifiseres.  

En av utfordringen for reguleringsmyndighetene er aktiva basert på en desentral arkitektur slik som Bitcoin, hvor det ikke er noen sentral organisasjon eller selskap som står ansvarlig og kan kontaktes. Dette er også noe Christine Lagarde var opptatt av i sitt intervjue med CNBC.

The Financial Stability Board (FSB) leverte tidlig i April en rapport som ble behandlet på G20 møte 11 og 12 april. Hensikten var å få en global standard for regulering av Blockchain og kryptomarkedet. Rapporten kan hentes ned som pdf file her

Europa er på dette område svært fragmentert, med enkelte land som Malta og Sveits som lager sine egne reguleringer, mens EU sentralt (Malta er i EU) henger etter. Det gjør at mange land, som Norge, sannsynligvis avventer til EU har innført regulering felles for hele EU. For aktørene i krypto verden, både investorer, oppstartselskaper, banker og selskaper som er potensielle for å benytte krypto til betaling betyr dette utfordringer og oppstartselskaper i kryptobransjen foretar regulerings-arbitrasje, d.v.s. flytter dit rammeverket tillater det. Bankene har krav om å være sikker på hvor midler som betales kommer fra og hvor de blir av, muligens i mer enn ett ledd bakover. I det tradisjonelle betalingssystemet finnes det «svartelister» som sørger for at betaling til enkelte selskaper og privatpersoner stoppes på veien for å unngå hvitvasking, korrupsjon, kriminelle handlinger og terrorfinansiering. Slike mekanismer finnes ikke enda i den distribuerte verden, som gjør at banker og store selskaper er skeptiske. Det er også et krav at transaksjonene er sporbare, noe Bitcoin og et par andre kryptovalutaer er, slik at det kan dokumenteres hvem som betaler og hvem som mottar verdier. 

Om du ikke alt har leste min rapport om private digitale penger, anbefaler jeg det herved.        

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Hvorfor kan det hende vi får Private Digitale Penger (PDP) basert på Blockchain/DLT?

1) Betalingen går raskere fra ende til ende, og særlig på tvers av landegrensene. De eksemplene som er nevnt her har det til felles at betalingene går raskere, noe som kommer til å være driver også i fremtiden til tross for P27,. TIPS,. Swift GPI og andre prosjekter.

2)Infrastrukturen blir enklere og billigere. I motsetning til dagens infrastruktur hvor som regel 3 banker + en sentral tredjepart (sentralbanken eller clearinghouse) er involvert. Noe som også gjør driften billigere.

3)Det vokser frem behov for mikrobetalinger, hvor hver av oss generer hundrevis av betalingen hver dag på noen øre i hver betaling. IoT og 5G er driver for dette. Dagens infrastruktur er for dyr dersom/når det skjer.

4)Blockchain teknologien har i seg muligheten for å fjerne motpartsrisiko og i tillegg skape smartkontrakter. Dersom man bruker smartkontrakter til å robotisere prosessflyt i banker og bedrifter må man nødvendigvis benytte en PDP for oppgjør.

5)Handelsstanden betaler i dag mellom 1,5 % og 2,5 % av betalingbeløpet til Visa, Mastercard og andre kortselskaper. Bare i Norge utgjorde det i 2017 ti milliarder kroner. Fremtiden kommer ikke til å akseptere det. I Norge har vi riktignok BankAxept hvor kostnadene er i størrelsesorden 1/3 av de internasjonale kortselskapene, ifølge informasjon fra Norges Bank. 

 

 

 

 

CEPR (Centre for Economic Policy Research) er en internasjonal organisasjon som de siste årene har gjort en rekke studier av konsekvensene av Private Digitale Penger. Professor Sayuri Shirai har skrevet flere artikler om tema og har i en artikkel 6. mars 2019 lansert følgende grafikk:

 

 

Det ble en 27 sider lang rapport som forteller om hvordan betalinger og banker fungerer i dag og i tillegg hvilken rolle sentralbankene har. Deretter hvordan krypto aktiva muligens kan bli fremtidens penger og hvorfor det bør bli det. Det er også brukt plass på å forsøke å forstå det nye øko-systemet som ser ut til å vokse frem, og noe om hvordan det bør reguleres. Det er også noen sider som veldig kortfattet forklarer hva Blockchain og DLT er og hvordan det fungerer.  

Innholdsfortegnelsen i rapporten ser slik ut:

  • Innledning
  • E-penger og digitale penger
  • Hyperinflasjon ødelegger penger og tillit
  • Hva slags penger bruker vi i dag?
  • Hva er Private Digitale penger?
  • Krigen om den globale handelsvaluta
  • Pengene i den nye økonomien
  • Digitale sentralbank penger (DSP/CBDC/CBCC)
  • Kan DSP/CBDC endre bankstrukturen?
  • Elektroniske kommersielle bankers penger
  • Private Digitale ikke-bank penger
  • Pengemengden i den nye økonomien
  • Risiko for finansiell politikk
  • Investering, sparing og renter i den nye økonomien
  • Nasjonaløkonomi i den nye økonomien
  • Finanstilsynet og regulering
  • Sentralbanken og myndighetenes rolle
  • Hva skjer om PDP får stor utbredelse?
  • Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology)
  • Året er 2030
  • Referanser

Du kan laste ned og lese hele rapporten herfra

teknologi, innovasjon, blockchain

Tjenester basert på Blockchain i produksjon - del 2

Jeg har her samlet en knipe tjenester som baserer seg på Blockchain/DLT og som er i produksjon, dette er versjon 2 med 10 nye tjenester. De første 10 ble presentert høsten 2018, innen sommeren kommer jeg med 10 nye.

 

Jeg har laget er dokument med alle de 20 tjenestene som jeg har listet så langt. Du kan laste ned dokumentet her.

 


11-IBM Food trust (les mere her)

Hvert år blir millioner av mennesker syke av E.coli fra salat og salmonella fra egg. I tillegg dør millioner av mennesker hvert år etter å ha tatt falske medisiner kjøpt billig på internett. Tillit til at de produktene vi inntar er fri for farlige stoffer og ikke gjør oss syke blir viktigere og viktigere, når verdikjedene blir lengre og lengre. En vanlig salatblanding i USA har følgende typiske verdikjede: 1)bonden planter frøene som skal bli salat og salaten gror opp 2)bonden høster salaten 3)så sendes salaten til et selskap som vasker og klargjør salaten 4)så sendes den til et distribusjonssenter hvor den pakkes og lastes på transport 5)i butikken legges den på kjølelager 6)så hentes den fra kjølelager og legges i kjøledisken i butikken. Alle steder på veien fra bonden til din handlekurv er den i nærheten av eller i kontakt med tusenvis av andre grønnsaker og produkter. Dersom salalaten er infisert med E.coli – hvor kommer smitten fra? De fleste verdikjeder har frem til nylig brukt ordre og pakksedler på papir, noe som er tidkrevende å finne tilbake i. Tiden det tar å finne smittekilden er kritisk.  IBM Food trust sørger for at hele verdikjeden er digitalisert og i tillegg brukes Hyperledger Blockchain for å sørge for at verdikjeden blir gjennomsiktig for alle som deltar, inkludert kunden i butikken som kan skanne barcode/QRcode. Tiden det tar å finne smittekilden har i enkelte tilfelle blitt redusert fra 7 dager til noen sekunder. I løpet av 2018 har en rekke store selskaper tatt teknologien i bruk som Golden State Foods, McCormick and Co., Nestlé, Tyson Foods og Wal-Mart Stores Inc.

Her er en glimrende video fra en bonde i USA (2 minutter) som leverer til Wal-Mart.

 

 

12-Jeg eier mine data

Mine data eller «my data» prosjekter er i skuddet om dagen. Etter en rekke innbrudd og tyveri av personlig informasjon i 2018, inkludert Cambridge Analytica fadesen med Facebook sommeren 2018, og at kredittkort informasjon til 380 000 kunder i British Airways ble stjålet september 2018, noe som bare er toppen av isfjellet i en lang rekke datatyverier i 2018. De vi kjøper varer og tjenester av får mer og mer informasjon om oss og våre vaner, og vi blir mer og mer et produkt for smarte tjenester som bruker data som samles inn.

En av de tjenestene som ønsker å bidra til en sikrere hverdag for oss er Hu-manity (les mer her). De lanserte sommeren 2018 en Blockchain basert tjeneste som benytter Hyperledger Indy for sikker identitet.   

Tanken er at hver person skal ha kontroll på alle data som er lagret, og kan bestemme hvem og hvorfor andre skal få tilgang. Det opplyses også på hjemmesiden at slike data er verd tusenvis av millioner kroner, som nå tilfaller de som samler inn data og ikke deg som eier av data. Det er et titalls lignende prosjekter på vei ut i markedet, og det er selvsagt å håpe at noen en dag finner en god global løsning på dette.

 En liten liste med fadeser der private data er på avveie:

Facebook -Cambridge Analytica medførte at minst 50 millioner profiler kom på avveie. Det er senere oppdaget at andre apper også har delt personlige opplysninger fra Facebook, 2018.

Aadhaar i India er et ID system for alle 1,3 milliarder i India og hadde et datainnbrudd som resulterte i at informasjon om 100 millioner indere kom på avveie.

British Airways opplevde at kredittkort informasjon om 380 000 kunder ble stålet, 2018.

Hotellkjeden Marriott International opplevde at privat informasjon om 500 millioner gjester ble stjålet, mellom 2014 og 2018.

Yahoo ble frastjålet privat informasjon om 3 milliarder brukerkontoer i 2016.

Her er en list med 10 av de største innbruddene frem til desember 2018

 

13-Luftfart

NIIT er et spansk selskap som har spesialisert seg på luftfart industrien. De lanserte produktet Chain-m september 2018, basert på Hyperledger Fabric. (les mer her) Chain-m gir flyselskaper, reiseagenter, selgere, flyplasser og andre muligheten til å følge med på antall billetter solgt, hvilke flyselskap som selger hvilke billetter, hvor my billettene koster (bare totaler), hvor mye fortjeneste fra billettsalg og hvem som deler fortjenesten, og en rekke andre informasjonspunkter. Ettersom informasjonen er gjennomsiktig, men bare for dem som skal ha den (ikke konkurrenter), reduseres krangler og uenighet. Kostnadene reduseres og effektivitet bedres.   

Som informert om i bloggen min arbeider flyselskapet Emirates sammen med flyplassen i Dubai om en Blockchain basert løsning for salg av billetter, utskrift av ombordstigningskort og sikkerhet på flyplassen. Dette er ventet i produksjon i løpet av 2019.

 

14-Myndighetsrapportering fra forsikring

EU kommisjonen har flere prosjekter for å finne ut om banker og forsikringsselskaper kan bli mer effektiv og kostnadseffektive i rapportering med bruk av Blockchain.  Men myndighetene i USA kom dem i forkjøpet og lanserte «openIDL» i 2018 (open Isurance Data Link). (

)

 

15-Spill industrien

Det finnes svært mange spill som benytter Blockchain teknologien, og har gjort det i mange år. Både i selve spillet og som teknologi for å kjøpe ressurser i spillet i form av kryptoaktiva. Jeg har her ikke inkludert denne typen bruk av Blockchain denne listen, foruten denne lille ettersom Opera er norsk. Browseren Opera har laget en liste med spill på mobilen som i mer eller mindre grad benytter Blockchain teknologien. (les med her) Her finnes CryptoKitties som har gitt Ethereum et kapasitetsproblem og i seg selv er en studie verd. De dyreste kattene er omsatt for opp mot en million kroner, på toppen høsten 2017.

Det som er interessant med browsere på mobiltelefonen er at de fleste nå bygger inn sikker lagring av din private nøkkel til wallet i selve kjernen. De fleste prosessorbrikker til mobiltelefonen har alt en såkalt «enklave» et lite innbruddsikkert rom hvor privatnøklene kan gjemmes. Nå kommer altså OS og browsere som utnytter denne muligheten for å forenkle handel med kryptoaktiva.

 

16-FN Matvareprogram bruker Blockchain  

FN har et omfattende program for å hjelpe de som trenger det i krig og katastrofer med mat. Erfaringsmessig blir 30 % av hjelpen bort i korrupsjon, og kommer ikke frem til de som trenger det. Etter tester i en flyktningleir i Jordan der korrupsjon ble redusert fra 30 % til «bare» 2 %, rulles løsningen nå ut i store deler av verden der FN er involvert.

FN bruker også Blockchain i et program for mat til skolebarn i Sudan sammen med oppstartselskapet Devery og ministeriet for skoler i Sudan. Hensikten er å nå ut og bidra med mat til 400 000 skolebarn veldig snart.

Oppstartselskapet Parity Technologies har utviklet et digitalt kupongsystem hvor hver kupong er en token (kryptovaluta) som kan deles ut til flykninger fra Syria, og hvor kupongene kan brukes til å kjøpe mat for i flyktningleirene. 10 000 flykninger har på denne måten fått hjelp. Teknologien er basert på Ethereum Blockchain.

Les mer

 

17-JP Morgan coin

 

Det skapte en del overskrifter 14. februar 2019 når JP Morgan lanserte sin egen token kalt JPMCoin. De som har fulgt med litt var ikke spesielt overrasket, mens de som har dømt kryptoaktiva nord og ned fikk seg en oppvåkning. JP Morgan har 256 000 ansatte og en omsetning på omtrent 1 000 milliarder kroner, 20 ganger mer enn DNB, og har kontorer og kunder i de fleste land i verden.  JPMCoin vil være tilgjengelig for samarbeidende banker og bedriftskunder av JP Morgan for raskt og billig betaling på tvers av landegrenser. JPMCoin er an «fiat backed stable coin», støttet av innskudd i US Dollar på en konto i JP Morgan. Strategien er å inkludere flere valutaer enn bare USD med tiden.

(dette er fra JP Morgan hjemmeside på nett)

JPMCoin er basert på Ethereum og JP Morgans Quorum teknologi som JP Morgan har tatt en patent på. JP Morgan lanserte også IIN (Interbank Information Network) i 2018 som er et internasjonalt nettverk for globale betalinger med nær 100 banker involvert, som også er basert på Blockchain teknologi. Mens IIN er meldinger er JPMCoin betalinger og de to har ingenting med hverandre å gjøre, i alle fall ikke enda.

Les mer

 

18-Smarte kontrakter (auto advokat)

 

MONAX er et selskap i USA med advokater som har arbeidet med å standardisere kontrakter i mange år. I 2017 lanserte de sin første Blockchain baserte løsning som inneholder en «template» for standard kontrakter, hvor man få opp en forslag til en rekke standardiserte kontrakter, som så kan tilpasses hver enkelt. Ved å benytte smartkontrakt funksjonaliteten i Blockchain (de bruker Hyperledger Burrow) kom de i 2018 med selvutførende kontrakter som medfører mindre krangel om gjennomføring.  I 2019 kommer de med en forbedret versjon med flere paletter for nye kontrakter.

Les mer  

 

19-American Express med “fordels-token”

 

American Express (Amex) har arbeidet med Blockchain i mange år.  De ble med i et samarbeide med Ripple november 2017, de fikk registrert sitt første Blockchain patent mars 2018 og de lanserte en tjeneste for fordelsprogram mai 2018.  Undersøkelser fra USA konkluderer at i gjennomsnitt er kunder medlem av 14 ulike fordelsprogram (SAS Eurobonus, KLM Flying Blue, Norwegian Cash Point, Æ, Trumf, COOP medlem, OBOS, NAF og en haug andre) og snitt har de 7 ulike fysiske kort liggende hjemme eller i lommeboken. Derfor har Amex lansert et digitalt fordelskort som alle kan bruke og som er «white labelled»,  som betyr at butikkene tilbyr det på sine egne hjemmesider eller i egne apper, og navnet Amex kommer ikke frem noe sted.

Dermed kan butikkene benytte smartkontrakter til å tilby gode kunder enda bedre service gjennom mer fordeler uten at det koster butikkene mer. Samtidig får butikkene tilgang til langt mer data, ettersom Amex har plattformstrategi for tilbudet, og butikkene kan benytte anonymiserte og sikre data fra andre butikker for å analysere handelsmønstre. Kundene på sin side får ofte mer rabatter, kan bruke oppspart poeng enklere og et nytt «Dashboard» for å holde orden på fordelspoeng. Amex benytter Hyperledger Fabric i sin løsning. John Ainsworth var i toppledelsen for Amex og leder nå CLUledger som levere tjenester til sparebanker i USA for å holde orden på kundeidentiteter, låneadministrasjon og grensekryssende betaling, også basert på Hyperledger Fabric.

Les mer  

 

 

20-Dubai bank går live med digitale sjekker

 

Den største banken i Dubai (Emirates NBD) gikk i produksjon med digitale sjekker basert på Blockchain april 2018 som de kaller «CHEQUE CHAIN», basert på Hyperledger Fabric. Jeg har nevnt Dubai i mine blogger tidligere, de har som mål at 50 % av all offentlig administrasjon skal være basert på Blockchain innen utgangen av 2020, og teknologien er Hyperledger.

CHEQUE CHAIN er en tjeneste hvor hver sjekk får en QR kode som registrere hver gang en kunde bruker en sjekk. Bedrageri med falske sjekker og manglende dekning er et stort problem i land som bruker sjekker, noe for eksempel USA fremdeles gjør. Med CHEQUE CHAIN vil forsøk på bedrageri bli oppdaget med en gang og mye enklere.

Les mer